For godt over hundre år siden ble den siste lofothesten skutt inne ved Saltstraumen og sendt til Bergen.
Han er liten, knapt halvannen meter høy og ragget, og det siste eksemplaret står utstoppet på .
Det var en ganske vanlig hest for rundt hundre år siden. Den var nøysom og en hardfør hestetype, som gikk ute hele året i Lofoten, Salten og Vesterålen. Den var en god arbeidshest, som først og fremst ble brukt til transport og skyss.
Men få hadde interesse av å ta vare på den.
Gammel hestetype
Ifølge Bergen Museum ble lofothesten undersøkt og beskrevet av professor August Brinkmann i Bergens Museums årbok 1919–20.
Ifølge Brinkmann skal dette ha vært en meget gammel hestetype og den regnes for å være i slekt med nordlandshesten og lyngshesten.
Tilpasset seg miljøet
Det skal være mange historier om lofothesten. Hesten gikk ute hele året, og spiste det den kom over.
Om sommeren skal den ha spist seg feit på gress, mens om vinteren når matfatet ble skralt, måtte de spise på kratt og til tider myrtorv. Lofothesten skal også ha funnet føde i fjæra, der det var næringsrik tang og tare.
Men aller best skal lofothesten hatt det når vinterfisket satte inn, da spiste lofothesten fiskehau, og kunne enkelte ganger i en fisk eller to.
Det skal også ha blitt sagt at Lofothesten kunne rive ned fiskehjeller om han ønsket det, for å skaffe mat.
Utryddet
Desverre så ikke folk nytten av lofothesten på slutten av 1800-tallet. Det kan se ut til at hesten gikk av moten, og andre hjelpemidler inntok hestens plass.
Den siste eksemplaret kan sees på Bergen Museum, eller på videolinken like nedenfor.
