Får identiteten sin etter 65 år

- Etter tre måneders arbeid har vi klart å finne identiteten til omlag 2000 sovjetiske krigsfanger, som døde i Norge under krigen, sier forsker ved Falstadsenteret, Marianne Neerland Soleim.

- Alle ligger i dag i anonyme graver. De aller fleste på krigskirkegården på Tjøtta utenfor Sandnessjøen.

Fram til neste høst skal hun og prosjektmedarbeider, Arne Langås, bruke tida si på å finne navnene til så mange som mulig av de ukjente sovjetiske krigsfangene som er begrava i Norge.

Dyster historie

I alt blei omlag 100 000 sovjetiske krigsfanger sendt til Norge under krigen. De aller fleste havna i leire i Nord-Norge og Nordland der de bygde veger og jernbane. Forholdene var ofte brutale og omlag 13 000 døde. Rundt 10 000 har ingen identitet.

Database viktig

Ved hjelp av en ny database, som inneholder tysk og russisk arkivmateriale, finner forskerne identieteten. En av dem er Ivan Sitsjev.

- Av fangekortet vi har funnet i databasen, ser vi at Sitsjev var født i 1907. Hans militære rang var soldat, og han ble tatt til fange i juli 1943. Kortet viser også at han kom til Bjørnelva leir på Saltfjellet, forteller Marianne Neerland Soleim.

Ved å søke på norske stedsnavn der tyskerne oppretta fangeleire, kommer resultatene.

- Fangekortet til Sitsjev viser at han ble skutt i fangeleiren. De som døde her ble etter krigen flytta til Krigskirkegården på Tjøtta.

Stor betydning

Marianne Neerland Soleim har skrevet bok om de sovjetiske krigsfangene som blei sendt til Norge.

- I Russland i dag er det fortsatt mange pårørende som ikke vet hvor deres fedre, onkler eller bestefedre ligger gravlagt i Norge. De har behov for å vite hvor de er gravlagt. I tillegg er det viktig å synliggjøre denne delen av norsk okkupasjonshistorie.

Målet er at navnene skal synliggjøres på gravstedene, først og fremst på Tjøtta, der over 7000 ligger i anonyme graver.

- Vi må vise at vi tar vare på disse minnestedene på en god måte. Derfor må navnene på plass, sier hun.