Men like mange gravstøtter er det jo slett ikke, viser det seg, når vi går inn i den grønne gravlunden som omkranser den vakre middelalderkirka fra 1100-tallet.
Store følelser
- Her står det flere, ganske spesielle gravmonumenter igjen fra 1800-tallet. Dette var jo epoken for de store følelser, noe som ofte gjenspeilte seg i teksten på gravstøttene.
På gravmonumentene kan vi lese om den ”agtede ungkarl” som døde før han fikk sin ”elskerinde”. Men den mest kjente er nok: ”Her hviler den for sandhed forhadte og forfulgte lærer H. C. Lindbom. Gud være mig for jesu blod mig synder naadig og god”. Og teksten forfattet faktisk Lindbom selv, før han døde.
Preken og høneblund
Men også den tradisjonsrike middelalderkirka fra 1100-tallet har sitt helt spesielle preg.
– Det helt unike med denne kirka er at 1600-tallsinventaret som ble revet ut av de andre kirkene på 1800-tallet, er bevart her, forteller Berg.
Det helt spesielle er de innelukkede stolene som er plassert forskjellige steder i kirka. Det var storkarene i bygda som hadde kjøpt og betalt plassene. Oppe på galleriet satt amtmannen med sin familie inne i stolen (som litt uærbødig kan beskrives som kahytten på et sjørøverskip). Rikt dekorert med den fineste utsmykningen i hele kirka og med god skjerming til den gemene allmue, selvfølgelig.
Lensmannens stol var plassert bakerst i kirkerommet med godt utsyn til resten av kirkelyden.
- I taket i denne stolen finnes noe av den eldste rosemalinga vi kjenner fra denne bygda.
- Så her hadde han noe pent å se på hvis han syntes prekenen kanskje ble litt kjedelig?
- Ja, eller han kunne slumre littegranne, uten at det ble lagt merke til, humrer Berg.
