Flere hundre mennesker i alle aldre trosset slapsete sentrumsgater og vått snøfall for å overvære begivenheten, som symbolsk åpnet på forfatterens dødsdag 19. februar et bevisst valg for tydelig å markere at det er forfatterskapet, Hamsuns høyst levende litteratur, og ikke forfatteren selv som feires.
LES OGSÅ:
Og publikum lot til å like det de fikk se stunt på stunt med den unge dikterspiren, hovedpersonen i Sult, og hans drømmekvinne Ylajali, alias Herborg Kråkevik, i hovedrollene. Publikum sviktet ikke, men ble med hele veien fra Nationaltheatret via Gyldendalhuset til St. Olavs plass der kunstnerisk ansvarlig for arrangementet, Catrine Telle, gikk utenom manus da hun lot Ylajali ta farvel med dikterspiren, før han våt av matthet og feber gikk om bord i båten som skulle bringe ham bort fra Kristiania denne forunderlige by som ingen forlater uten å ha fått mærker av den.
For mye galskap
Dronning Sonja røpet at hun er en stor beundrer av Hamsuns forfatterskap da hun i forlengelsen av den offisielle åpningen av jubileet i Nasjonalbiblioteket ble vist en del av forfatterens tidlige korrespondanse og manuskripter.
LES OGSÅ:
NTB hørte dronningen spørre interessert om et brev som Nordens største litteraturguru i 1880-årene, danske Georg Brandes, skrev til Hamsun. Brandes hadde problemer med å anerkjenne storheten i Hamsuns Sult; han syntes det var for mye monoton galskap i manuset. Litt galskap hadde den store Brandes ikke noe imot, så lenge man bevarte sin gode forstand, skriver Ingar Sletten Kolloen i sin Hamsun-biografi.
Vår fremste forsker på den unge Hamsun, dr.philos. Lars Frode Larsen, bemerker om dette i sitt omfangsrike verk at Brandes hadde stagnert på dette tidspunktet. Han søkte seg tilbake til Shakespeares og Voltaires verker og ble der.
Dronning Sonja avslørte for pressen at hun synes Hamsuns Victoria er en fantastisk bok, og at hun synes forfatterens liv også fascinerer.
- Jeg har hatt bøker av Hamsun med meg til Frankrike, og læreren min der var fascinert av Hamsuns litteratur, fortalte dronningen, som la til at hun har underet seg over at Hamsun synes å være mer kjent i utlandet enn i Norge.
Prominenser
Flere prominenser fra kulturliv og politikk var til stede under åpningen i Nasjonalbiblioteket, blant dem forfatteren Edvard Hoem og kunstmaleren Karl Erik Harr. Statsministeren var der ikke, men regjeringen var representert ved statsråd Tora Aasland og kulturminister Trond Giskes statssekretær. New York Times var til stede med en frilanser, som fortalte NTB at han ville prøve å skrive om den lange tilgivelsesprosessen som har pågått mellom det norske folk og Knut Hamsun.
LES OGSÅ:
Refuserte seg selv
Det ble folksomt i Gyldendalhuset, som inviterte publikum på et teaterstunt som viste den unge Hamsuns møte med den mislykkede kamp for å få redaktøren til å godta et manuskript. Denne gang ble Hamsun refusert, men det er kanskje ikke like kjent hvor ofte han i unge år refuserte seg selv. Han arbeidet sent, rev i sykelig selvkritikk i stykker ting som Gud straffe meg var rene funn, bekjente han i et brev. Men trolig var han også hemmet av prestasjonsangst.
Den ble ikke mindre da han to år før boken Sult kom ut i 1890 publiserte fragmentet Sulti et dansk tidsskrift. Utkastet ble så godt mottatt at det kan ha økt prestasjonsangsten, mener litteraturforskere.