Har vi noe å klage over?

- Blir prisene særlig høyere nå, flytter jeg til Sverige!

Slik lyder trusselen fra en tilfeldig bensinkjøper i Bodø. Men om han gjør alvor av trusselen, så hjelper det ikke så mye på pengeboka hans. For sammenlignet med inntektsnivået er bensinen ikke spesielt billig for svenskene (heller).

Billigst i Danmark

En oversikt viser nemlig at det bare er i Danmark de må jobbe mindre enn i Norge for å tjene nok til en liter bensin. I 2004 fikk en gjennomsnittlig norsk industriarbeider 14,6 liter bensin per arbeidstime. Svenskene får tre og en halv liter mindre per arbeidstime, mens en italiener må nøye seg med sju liter.

Ifølge Grønn Hverdag er bensinen i dag billigere enn den var i 1950, sammenlignet med andre varer. Hadde bensinprisen fulgt konsumprisindeksen, skulle prisen i 2004 vært på 13,47 kroner literen. Og det er vel det den er i dag?

Og selv om mange klager på avgiftene, kommer man ikke utenom det faktum at prisene på drivstoff stiger over hele verden, fordi etterspørselen øker mer enn tilbudet.

Dyrere med vann

Steinar Lem fra Fremtiden i Våre Hender, mener det er absurd at vi bruker så mye tid og krefter på å syte over høye bensinpriser.

- Jeg har opplevd folk på en bensinstasjon klage over bensinprisen, for så å kjøpe seg en flaske vann til 25 kroner. Vi ser på pumpeprisen men tenker ikke på reallønnsveksten her i landet. Dermed glemmer vi at bensinen reelt sett ikke er blitt dyrere og dyrere - men billigere og billigere, sier Lem.

Småpenger

I revidert statsbudsjett øker regjeringa drivstoffavgiften med 10 øre pr liter for bensin og fem øre for diesel. Kjører du 14.000 kilometer i året, får du som bensinbilist ei ekstraregning på 65 kroner - i året. Diesel-brukere må betale 95 kroner mer per år.

Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund, sier bensinprisene utgjør en forsvinnende del av vanlige folks økonomi.

- Jeg var innom nettsidene til Statistisk Sentralbyrå i går. Vi bruker 3,4 prosent av inntektene våre på drivstoff. Det er utrolig mange andre ting man kan spare mer på, sier Haltbrekken.

Til sammenligning bruker den norske gjennomsnittshusholdningen 11 prosent til mat.