Hopp til innhold

Strømmer til Petter Dass

300 år etter hans død, er dikterpresten fra Alstahaug i vinden som aldri før. Hva er det med Petter Dass?

Alstahaug kirke, Petter Dass-museet

GODT BESØK: I året som gikk hadde Alstahaugtunet nesten 10.000 besøkende.

Foto: Lars Petter Kalkenberg / NRK

Petter Dass

I VINDEN: Alle vil ha en bit av Petter Dass.

20. oktober i fjor åpnet det splitter nye Petter Dass-museet på Alstahaug - Nordlands tusenårssted.

Onsdag denne uka gjorde museumsledelsen opp status for besøkstallene i fjor. Og det er hyggelig lesning.

- 10.000 besøkende er økning på 40 prosent fra året før, sier daglig leder Ivar Roger Hansen. Og 2008 ligger an til å bli enda bedre.

Storinnrykk fra Europa

Petter Dass-museet
Foto: Lars Petter Kalkenberg / NRK

Museet, som har en prislapp på nær 80 millioner kroner, har fått stor oppmerksomhet både i arkitekttidsskifter og i museums-sammenheng.

Arkitektkontoret Snøhetta har tegnet et langstrakt, bjelkeformet museumsbygg som på oppsiktsvekkende vis er blitt saget ned i knausen mellom kirkebakken og sjøen.

Hansen venter i år storinnrykk fra Europa, allerede har en sveitsisk museumsdelegasjon meldt sin ankomst. Og flere er på vei.

Francis Meyers lidenskap

Ivar Roger Hansen ser heller ikke bort fra litt ekstra-besøk fra folk som har lest roman-suksessen Francis Meyers lidenskap av Henrik Langeland.

Boka er en lokal variant av Da Vinci-koden. Men her er det ikke Louvre og en skotsk landsbykirke som står i fokus for den dramatisk skattejakten. Bokens helt ender opp på Alstahaug hvor han jakter på uoppdagede brev fra Dorothe Engelbrektsdatter til Petter Dass.

Ivar Roger Hansen er også med i boken, som seg selv.

- I boka er jeg en småstresset museumsbestyrer som egentlig ikke har tid til å ta meg av Francis Meyer. Sånn var det faktisk i virkeligheten også den dagen forfatter Henrik Langeland var på Alstahaug. Jeg satt i møter hele dagen, humrer Hansen.

Oppsiktsvekkende funn

For noen få år siden dukket det overraskende opp et helt ukjent manuskript av Petter Dass’ kjente «Katekismesanger». Det var historien rundt dette funnet som inspirerte Langeland til å skrive romanen.

Langeland ble stadig mer opptatt av Petter Dass etter hvert som han arbeidet og leste om ham.

– Som mange andre har jeg sett på Dass som en traurig kjedelig og ganske svulstig barokkdikter. Men Petter Dass var tvert imot et lærd og spennende originalt renessansemenneske som skrev forrykende og strålende litteratur sa Langeland til Dagsavisen i forbindelse med lansering av boken.

Årets julegave

Stor var derfor gleden da Kulturdepartementet i oktober ga de håndskrevne katekismesangene fra 1698 til museet på Alstahaug. De berømte salmene oppbevares i nå i en safe, men museet har bestilt en spesialmonter som skal gjøre det mulig å vise  vises fram kulturskatten til publikum ved spesielle anledninger.  

Omstridt

Petter Dass-museet, Alstahaug
Foto: Lars Petter Kalkenberg / NRK

Hvem Petter Dass egentlig var og hvordan han så ut har også vært heftig diskutert de siste årene.

Var han en godhjertet og folkelig dikterprest, eller en rik og grisk handelsmann som undertrykte allmuen både i liv og lære?

Det er ikke daglig leder Ivar Roger Hansen så opptatt av.

- Uansett, så var Petter Dass en spesiell person som i kraft av sin diktning og mytene omkring, fremdeles står sterkt i hele landsdelen, mener Hansen.