- Kaare Espolin Johnson er en av våre største folkekunstnere. Men har fortsatt ikke fått den plassen han fortjener i norsk kunsthistorie. Det sier forfatteren Arthur Arntzen til NRK Nordland.
100-års jubileum
Mandag 12. mars er det hundre år siden Kaare Espolin Johnson ble født. Dagen skal markeres flere steder i landet med nye bokutgivelser og festarrangementer. For Arthur Arntzen er dagen spesiell. Han kjente Kaare Espolin Johnson og ga ut bok sammen med ham i 1994, samme året som Espolin døde
- At han ikke har fått den plassen han fortjener i vår kunsthistorie skyldes at han gikk sine egne veier i billedkunsten, og at den lille logen, eller menigheten som sitter og bestemmer hva som er god og hva som er dårlig kunst, holder til i tettbygde strøk på Østlands-området. Her fikk ikke Espolin bli med i det gode selskap. Men det tror jeg han ga en blank faen i, sier Arthur Arntzen.
Folkekunstner
- Det var folkekunstner han Espolin ville være og det er folkekunstner han er. Bedre enn noen andre. Ingen har som han Espolin dokumentert vår historie, det er levd liv han viser oss i bildene. Fattigfolkets liv, kystfolkets liv, slite og armoa, men også håpet, gleden og humoren. Og trua. Det er religiøsitet i bildene hans. Folkereligiøsitet. Bare ta et besøk i Galleri Espolin i Lofoten, der bildene hans er kommet hjem. Da skjønner man det. Da skjønner man alt, sier Arthur Arntzen.
Lengsel
Kaare Espolin Johnson var født i Surnadal på Nord Møre den 12. mars 1907. Men Surnadal var intet blivende sted. To år gammel flyttet han Espolin nordover, til Øst Finnmark og til bestefars gård Kveldro i Jarfjord. Året etter bosatte familien seg i Vadsø der faren, Alexander Lange Johnson, som var fetter til forfatteren Alexander Kielland, fikk seg jobb som sakfører. Senere flyttet familien sørover. For den ti år gamle Kaare Espolin Johnson var det som å ta avskjed med livet. - En skal ikke flyttet på barn. Jeg hadde vanskelig for å slutte meg til noe sted senere, sa Kaare Espolin Johnson i voksen alder. Kanskje var det derfor han hadde en så sterk lengsel i seg. En lengsel mot nord og til barndomens rike.
- Hva kunsthistorikerne sier er ikke så viktig. De får mene hva de vil, han Espolin er og vil alltid være folkekunstneren her nord. Den største av dem alle. Og bare vent. En dag vil han få sin velfortjente plass blant de store. Folkekunsten kan også være stor kunst. Slik er det med han Espolin. Og den dagen vil komme. Vær du sikker. La det gå noen år. Den dagen vil komme, bedyrer Arthur Arntzen.
