Forsker: – Noen arter trives i surere hav

– Denne forskningen ble gjennomført for å hjelpe oss med å bedre forstå hvordan ulike samfunn i havet vil bli påvirket av havforsuring i fremtiden, sier Dr. Samantha Garrard ved Plymouth Marine Laboratory i England til NRK.

NRK skrev i går om utfordringene knyttet til forsuring av havet.

– Havforsuringen kan bli like ødeleggende for livet i havet, som klimaendringene kan bli for livet på land, sa fagrådgiver Karl Kristensen i Bellona.

Forsker Peter Thor ved Polarinstituttet beskrev synkende pH-verdier i havet som et globalt problem, og fortalte samtidig at det er forsket for lite på følgende dette kan få i fremtiden.

– Så langt har det ikke lyktes oss å få et generelt bilde av hvordan havforsuringen vil påvirke dyre- og plantelivet, fordi det varierer veldig fra art til art, sa han.

Nylig ble det imidlertid gjennomført en studie som undersøker effektene som forsurende vann har på livet i havet. Studien beskrives som en av de første i sitt slag.

– Studien ble gjennomført over en periode på cirka åtte måneder der målsettingen har vært å studere endringer over tid og gjennom ulike temperaturer. Vi har gjennomført forsøkene i det naturlige miljøet i havet, fordi enkelte sider av denne problematikken vanskelig lar seg studere gjennom laboratorieforsøk, forteller Garrard videre.

• Les også: – Kråkebollen er en klimaversting

– Noen arter trivdes i surere hav

Når pH-verdien i havet synker, kan det medføre at skjell og skjeletter hos noen arter bokstavelig talt oppløses.

I denne studien sammenlignet forskerne både antallet og mangfoldet av skalldannende organismer på to ulike lokaliteter med sjøgress. På det ene stedet ble det målt havvann med en pH-verdi på 8,1, mens på det andre stedet ble det målt forsuret havvann med en pH-verdi på 7,8.

Man forventet kanskje å se at det marine livet klarte seg dårligere i sistnevnte, men resultatene overrasket forskerne.

– Studien viste at artene i det forsurede miljøet ikke syntes å bli negativt påvirket av nedgangen i pH. Noen arter så til og med ut til å trives, sier Garrard.

• Les også: Forskere: – Taren kan redde miljøet

– Tettheten økte

Selv om forsøkene ble utført på Italias vestkyst, mener forskeren studien er viktig i global sammenheng. Hun tror en nedgang i pH-verdiene ikke nødvendigvis er ensbetydende med total kollaps av økosystemene i havet, hvis man klarer ta vare på planteøkosystemene.

– Jeg tror en økning i næringstilgangen kan være den avgjørende årsaken til at det ikke gikk dårligere med organismene som levde i forsuret havvann, sier Garrard.

– Hvordan kan forsuret havvann øke næringstilgangen?

– Tettheten av sjøgress økte som en reaksjon på lavere pH-verdi, så det er mulig at årsaken er bedre tilgang på mat og beskyttelse mot rovdyr.

Også lignende økosystemer vil kunne gi viktig beskyttelse, og skåne skalldannende organismer mot havforsuring, tror Garrard, og legger til at det i global sammenheng er mange områder hvor blant annet sjøgress forsvinner i raskt tempo.

– Denne studien understreker viktigheten av bevare disse naturtypene i fremtiden fordi de han bidra til å bevare det biologiske mangfoldet når havet i fremtiden blir surere, fastslår hun.

• Les også: Tareskogen ødelegges

– Kompleks problemstilling

Forsker Ingrid Bay-Larsen ved Nordlandsforskning forteller at det er stor enighet om at havforsuring er en konsekvens av økt innhold av CO2 i atmosfæren, og at dette blant annet er dokumentert gjennom den siste rapporten til FNs klimapanel.

– Når vi får mer karbondioksid i atmosfæren, så vil det også bli en utveksling mellom hav og luft. Det resulterer i at havet blir surere.

– Det er mange teorier på hvordan dette påvirker plantene i havet. Ettersom planter bruker CO2 i fotosyntesen og for å vokse, kan man anta at det gir en positiv effekt med mer CO2, sier hun.

Hun legger til at dyrking av alger også har vært foreslått som tiltak som karbonfangst, for å binde CO2.

– Samtidig viser studier at oppvarmingen av havet, som også følger klimaendringene i atmosfæren, gir dårligere sirkulasjon av næringsstoffer. Det er derfor vanskelig å vite hvordan havforsuring vil slå ut i stor skala.

– Vet for lite

Hun er imidlertid ikke i tvil om at plantene i havet er svært viktige for dyrelivet, og er ikke overrasket over at dyrelivet klarer seg bedre der det gror godt.

– Likevel vet vi for lite om det marine biologiske mangfoldet sammenlignet med kunnskapen som vi besitter på om biodiversitet på land. Det er mye usikkerhet rundt tilstandene, og hvordan vi påvirker økosystemene i havet.

– Som fiskerinasjon har vi god oversikt over fiskeartene som det selges mye av. Men vi har mindre oversikt over tareskogene, vegetasjonen og plantelivet. Dette gjør det vanskelig å forutse hva som skjer og hva vi bør ha fokus på når pH-verdien i havet synker, avslutter hun.