Hopp til innhold

– Skipsfarten er skyld i 50.000 dødsfall i året

Luftforurensning fra internasjonal skipsfart koster samfunnet mer enn 470 milliarder kroner i året, hevder forskere. Nå vil de rense skipsfarten med motorer som går på fornybar energi.

Illustrasjonsfoto: Rederiene vant over staten

VIL RENSE SKIPSFARTEN: Forskere er i gang med et prosjekt hvor de ønsker redusere utslippene fra skipsindustrien. Illustrasjonsfoto.

Foto: Poppe, Cornelius / SCANPIX

Crina Silvia Ilea ved Universitetet i Bergen

VIL PROBLEMET TIL LIVS: Crina Silvia Ilea leder et forskningsprosjekt som skal revolusjonere skipsfarten.

Foto: Privat

15 av verdens største skip forurenser mer enn alle verdens biler til sammen. Nå vil forskere problemet til livs.

– Luftforurensning fra internasjonal skipsfart står for omtrent 50.000 dødsfall per år bare i Europa, og koster samfunnet mer enn 470 milliarder kroner i året, sier Crina Silvia Ilea.

Hun arbeider som forsker ved CMR Prototech og har en førsteamanuensis II stilling ved Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Bergen (UiB).

Ilea viser til nyere forskning, som viser at små partikler som transporteres gjennom lufta knyttes til mange tidlige dødsfall.

Partiklene kommer ned i lungene og er små nok til å gå inn i blodet. De kan da utløse betennelser som til slutt fører til hjerte og lungesvikt.

Det er bakgrunnen for at man nå ønsker å redusere utslippene fra skipsfarten. Ilea leder et forskningsprosjekt ved navn «Maritime SHIFT», hvor hensikten er å samle aktører fra både forskningssiden og den industrielle siden for å utvikle mer miljøvennlige energisystemer.

– Ambisjonene er høye. Vi ønsker null utslipp. Dette skal gjøres ved og gradvis forbedre den skipsflåten vi har i dag. I framtiden skal alle nye skip være bygget på fornybare og utslippsfrie energisystemer.

– Hundre ganger mer forurenset enn normalt

NABU

PÅ NORGESBESØK: Dietmar Oeliger (t.v.) og Daniel Rieger i Tysklands største miljøvernorganisasjon NABU er i Bergen for å måle partikkelforurensningen fra skipsfarten.

Foto: Jørgen Eide / NRK

NRK skrev i går om havneområdet i Bergen, hvor problemet med luftforurensning fra skipstrafikken blir beskrevet som et stort problem.

– Folk flest tenker nok ikke så mye over forurensninga fra akkurat skipstrafikken, men den er faktisk et stort problem, fortalte forsker Daniel Rieger fra Tysklands største miljøvernorganisasjon NABU (Nature and Biodiversity Conservation Union).

Sammen med kollega Dietmar Oeliger hadde de tatt turen til Norge for å måle partikkelutslippene fra skipstrafikken i Bergen.

Hele 190.000 partikler målte de i lufta rundt Skolten og Jekteviken/Hurtigruteterminalen.

– Målingen viser at lufta er 100 ganger mer forurenset enn normalt her i Bergen, fastslo Dietmar Oeliger.

– Ønsker samarbeid

Hege Økland, daglig leder ved Maritime CleanTech West

ØNSKER SAMARBEID: Daglig leder Hege Økland i Maritime CleanTech West ønsker å legge til rette for samarbeid på tvers av landegrensene.

Foto: Privat

At problemet er stort, bekreftes av en organisasjon som heter Maritime CleanTech West (MCTW). De arbeider for å redusere miljøskadelige utslipp til luft og sjø.

Samarbeidet må foregå på et internasjonalt nivå dersom prosjektet skal ha noen hensikt. Heldigvis har både forskningsmiljøene og industrien selv etablert nettverk godt utenfor landegrensene.

– Vi har blant annet et samarbeid med miljøer i USA, som har kompetanse på skipsdesign. Vi ønsker å se på hele skipskonseptet, og hvordan det kan optimaliseres, sier daglig leder Hege Økland i MCTW.

– Henger skipsindustrien etter i klimaspørsmålet?

– Det vil jeg si. Bilindustrien har allerede fått en del miljøkrav, og kommet et godt stykke på vei gjennom blant annet elbiler og, i det siste, hydrogen.

Kompliserte problemstillinger

Innenfor skipsfart er det imidlertid mange kompliserte problemstillinger knyttet til blant annet internasjonalt regelverk som krever enighet mellom de største flaggstatene. Dette gjør at innføring av miljøkrav tar lengre tid.

For å ta skrittet videre kreves tung, langsiktig og kostbar forskning.

Hege Økland / Daglig leder i MCTW

Samtidig er det rederier som har kommet langt innen bruk av energieffektiv teknologi, sier Økland videre.

– For å ta skrittet videre kreves tung, langsiktig og kostbar forskning innen en rekke problemstillinger. Det er dette vi har løftet frem gjennom initiativet «Maritime SHIFT».

Hun mener samtidig at skipsfarten ikke er noen miljøversting, dersom man sammenligner antallet biler som et skip kan erstatte ved frakt av gods.

– Men det er store motorer vi snakker om her, og det er derfor et stort potensial for å få utslippene ned, fastslår hun.

– Stor tro på at dette kan bli virkelighet

Rushtid

HENGER ETTER: – Bilindustrien har allerede fått en del miljøkrav, mens skipsindustrien henger etter, sier Hege Økland i MCTW.

Foto: Holm, Morten / SCANPIX

Mye av teknologien som skal til for å gjøre skipsfarten grønnere er allerede tilgjengelig i dag. Gjennom «Maritime SHIFT» vil eksperter fra ulike felt ha muligheten til å jobbe sammen og samarbeide for å nå et felles mål.

– Vi har stor tro på at hybridsystemer med økt bruk av fornybar energi for skipsindustrien kan bli virkelighet, fastslår Ilea.

For å lykkes, trengs det midler. Derfor har de ulike aktørene nå gått sammen om en søknad til Norges forskningsråd.

– Kjennetegnet for den ordningen som forskningsrådet har, er at det er industrien selv som er premissgivende for forskningen. Programmet strekker seg over åtte år, og vi venter svar på søknaden før jul.

Prosjektets totale budsjett er anslått til cirka 205 millioner kroner. Prosjektleder Crina Silvia Ilea håper på positivt svar.

– Det vi nå søker om er penger til å opprette et senter for forskningsdrevet innovasjon. Det vil være viktig om vi skal nå målsettingen om mer miljøvennlige løsninger, avslutter hun.

Tysklands største miljøorganisasjon er i Bergen for å sjekke luftproblemene med båter ved Bergen havn.

MYE FORURENSNING: Dietmar Oeliger og Daniel Rieger i NABU, målte i går mengden partikler i lufta ved Bergen havn. Målingene viste at lufta i området er 100 ganger mer forurenset enn det som er normalt i Bergen. Foto/redigering: Jørgen Eide.