Hopp til innhold

– Sex i dyreriket er ikke snilt og pent

Tenk deg en romantisk utekveld med kjæresten. Så dukker en tredje person opp, og det hele ender med et masseslagsmål. Velkommen til humlebillens verden.

Her slåss de om sex. To humlebille-hanner krangler om en hun.

Men vi er ikke på bar. Dette trekantdramaet utspiller seg på et roseblad i en hage i Valnesfjord i Nordland.

Den høyst vanlige og utbredte humlebillen er i ferd med å gjennomføre sesongens paringsritual, og da kan det gå brutalt for seg. Spesielt for hunnen. Det er helt normalt.

Tålmodige hunner, ivrige hanner

– En «gangbang» som dette; hvor vanlig er det i billeverdenen?

– Det er et ganske vanlig fenomen. Det er jo ikke egentlig en gangbang. Det det er to hanner som prøver seg på samme dama. Og så er det en som er dårlig taper og ikke skjønner når det er på tide å gi opp, sier zoolog Petter Bøckman ved Universitetet i Oslo.

Petter Bøckman

– Det er mye styr å være hun i dyreverdenen, sier zoolog Petter Bøckman.

Foto: Petter Sommer / NRK

– Disse billene i hagen her er rimelig pågående, for å si det sånn ...

– Det er sånn det er å være hanndyr her i verden. Det å være hun, det er vanskelig og tungt og du må lage masse egg. Det er mye styr å være hun rett og slett. Det å være han, det er ikke så vanskelig: Du må lage noen spermier. Resten av energien, den som hunnen bruker på å legge egg og sånn, det bruker hannen på iver.

Stablesex

– Hannene her krangler åpenbart om denne dama. På ett tidspunkt står de i et tårn?

– De aller aller fleste dyr, i hvert fall de som vaser rundt på land, de har en sånn han-på-toppen-hun-nederst måte å ha sex på; hvor han kaster seg opp på ryggen, og så vipper han ned underkroppen, hvor han da gjerne har et eller annet interessant i enden, sier zoologen.

– Og så er det å få kobla seg på tilsvarende sted hos hunnen. Og hos biller så er dette nærmest en sånn mekanisk påkobling. Når han éne først har fått sitt på, så må han andre slite noe innmari. For ikke bare skal han ha inn sitt, men han må jo rive løs han andre først. Hos enkelte arter så ender det med at bakkroppen blir sittende igjen i hunnen, fortsetter han.

På liv og død

– Kan de bli skadet av dette?

– Jada. Det er klart det. Kjønnsorgan er jo hos de aller fleste dyr den litt mykere og mer ømfintlige delen av anatomien, så det å drive og vifte med den foran hissige konkurrenter kan ha uheldige følger.

– Er dette en kamp på liv og død?

– Ikke for individet. Men dyr sånn som biller, de lever ikke så kjempelenge. Når de har paret seg, så dør de ofte. Og det er jo kamp på liv og død i overført betydning. Får jeg ført genene mine videre eller får jeg det ikke, liksom.

– Men det er ikke sånn at de kan skade hverandre så hardt at de dør av dét?

– Jo da. Det hender det også. Det er jo dyr som dør i paringskamper, og det hender at hunne dør fordi at hannen er litt for ivrig. Det skjer en del sånne ting. Sex i dyreriket er ikke nødvendigvis snilt og pent og rolig.

Full dame på byen

– Men denne hunnen. Hva tenker hun om dette da, tror du?

– Vi tror jo ikke at insekter tenker så fryktelig mye. Det virker som om insekter har et veldig sånt stimulus-responsforhold til verden. Litt sånn som man får hvis man har drukket noen øl for mye. Så du kan kanskje sammenligne hennes opplevelse med en drivende full dame på byen med to herrer som slåss om henne.

– OK. Så hun er ikke helt bevisst i gjerningsøyeblikket, nødvendigvis?

– Nei, sannsynligvis ikke. ofte så ser vi at hunnen bare rusler videre med hannen hengende på toppen, og fortsetter og spise og styre på med sitt. Hun bryr seg ikke så fryktelig mye om det som foregår bak der, egentlig. Insektssex er veldig langvarig. ofte kan de sitte sammen i timevis eller til og med i flere dager.

Billig for hannen

– En god del hunner når rett og slett ikke voksen alder fordi kroppen deres ikke makter å gjøre alt det som skal gjøres for å komme i reproduktiv alder. Sex er kostbart for hunnen. og billig for hannen.

– Fordi det får mye større konsekvenser for hun en for ham?

– Ja. Du kan tenke deg at hvis du skal sammenligne dette her med mennesker, så kan du si at den absolutt minimumsinnsatsen en han trenger å legge i et barn er to minutter. Den absolutte minimumsinnsatsen en hun legger i et barn er ni måneder. Men prinsippet er det samme i nesten hele dyreriket. Det er stort sett hunnen som sitter igjen med svarteper når det gjelder reproduksjonen. Det er hun som må lage egg og alt mulig rart.

Høres dette plutselig litt kjent ut?