– Hvalfangsten i ferd med å dø ut

Hopp til innhold

Den tradisjonsrike og kontroversielle norske hvalfangstnæringen er i full krise. De to siste årene har ikke hvalfangerne vært i nærheten av å skyte antallet dyr som kvoten tillater. I år er det tre færre påmeldte båter enn i fjor som skal forsøke å fylle kvoten på 1286 dyr.

– I år drar vi rekordtidlig ut. Vi tar sikte på å skyte noen dyr i god tid før 17 mai, sier skipper Leif Ole Olavsen på MK «Brandsholmbøen» til NRK.no.

Tallet på hvalfangere har gått kraftig ned siden toppårene på 60-tallet, da det var over 60 båter som drev hvalfangst.

Årets kvote ligger på samme nivå som i fjor, og året før. I 2011 ble 533 dyr tatt. I utgangen av august i fjor var det skutt 459 dyr.

Vil sikre seg god pris

– Fordelen med å være tidlig ute er å få en god pris på kjøttet. Det kan bli etterspørsel nå etter kjøtt rundt midten av mai, derfor tror vi at vi skal få god pris hvis vi kommer inn med noe kjøtt, sier Leif Ole Olavsen.

De internasjonale protestene mot norsk hvalfangst er stilnet. Norsk hvalfangst er ikke lenger kontroversielt. I dag kjemper norske hvalfangere mot sviktende etterspørsel og spørsmål om industriens levedyktighet.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

– Det er stort sett full harmoni mellom miljøorganisasjonene og hvalfangerne. Årsaken er at norske hvalfangere ikke klarer å skyte mer enn 500 dyr i året. Ute i Nord-Atlanteren svømmer 200.000 dyr, så det sier seg selv at den norske hvalfangsten ikke lenger utgjør noen trussel mot bestanden. Også aksjonister kan lese tall, sier fiskerkommentator Knut Eirik Olsen i NRK.

Det eneste som kan berge hvalfangsten er at det ferske produktet blir solgt gjennom de store butikkjedene. Det skjer ikke i dag.

– Det som selges i dag er frossent hvalkjøtt, og det ligger godt gjemt.

Olsen tror ikke norske myndigheter vil gi slipp på hvalfangsten til tross for de dårlige tidene.

– De argumenterer med økologi, men det er nok fortsatt knyttet litt prestisje til hvalfangsten etter alt det internasjonale presset Norge ble utsatt for da hvalfangsten ble gjenopptatt, sier Knut Eirik OIsen.

Men innerst inne er nok myndighetene bekymret for det som nå skjer.

– Dette er ei ærerik norsk historie som er på hell, sier han.

Færre vil kjøpe

Også på land blir det stadig mer vanskelig å finne kjøpere. Selskapet Ellingsen på Skrova utenfor Svolvær, er Norges mest kjente oppkjøper av hvalkjøtt.

– Vi kommer nok til å kjøpe i år, men i mindre grad enn i fjor, sier daglig leder Ulf Ellingsen.

Les også: Full krise i norsk hvalfangst
Les også: Hvalbiffen slår tilbake
Les også: Vil ha deg til å spise mer kvalkjøtt

I fjor kjøpte selskapet 80 tonn hvalkjøtt. I toppårene på slutten av 1970-årene kjøpte bedriften 600 tonn hvalkjøtt.

– Problemet oppsto ved at det var stopp i hvalfangsten i ti år. Folks matvaner endret seg, og det har vist seg vanskelig å få folk til å spise hvalkjøtt igjen. Ungdommen vil ikke ha kjøttet og det er stort sett den eldre generasjon som holder tradisjonene i hevd.

– Hvor tror du hvalfangsten er om 15 år?

– Den bør være her, men det er ikke godt å si, sier han til NRK.no.

Interesserte kjøpere

Salgskonsulent Per Rolandsen i Norges Råfisklag sier flere kjøpere har antydet at de kan tenke seg å produsere hvalkjøtt.

For hvalfangerne er det mye som skal forberedes før de kan starte fangsten. Olavsen har gjennomført skyteprøven, og nødvendige godkjenninger og utstyrer på plass. Det er hektisk i innspurten:

– Dagene og timene flyr fort av gårde, hele denne uka har gått med til forberedelser. Men vi tror vi skal komme oss av gårde på søndagskvelden og da er det bare å klappe i hendene og være glad for at vi har fått alt på plass, sier Olavsen.

Les også: Færre protester mot norsk hvalfangst

– Bærekraftig fangst

Årets kvote er satt med utgangspunkt i beregningsmodeller utarbeidet av vitenskapskomiteen i Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC).

– Vi har med dette fastsatt en kvote som gir fullgod sikkerhet for bærekraftig fangst av vågehvalbestanden, sier fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg Hansen, og fremhever på at vi også legger til rette for fortsatt stabilitet og gode rammebetingelser for hvalfangstnæringen.

Fakta om kvalfangst

Kvalfangst har blitt drive langs kysten av Norge og i Nordøst-Atlanteren av norske fangstfolk i fleire hundreår. På 1900-talet deltok norske kvalrederi også i storstilt fangst på større kval i Sørishavet. Denne fangsten blei stoppa, då kvalbestandane stod på randa av utrydding.
Vågekvalfangst langs norskekysten blir nemnt i skriftlege kjelder alt på 800-talet, fangst med harpun var vanleg på 1200-talet. Motoriseringa av fiskeflåten i 1920-åra gav støyten til den moderne vågekvalfangsten.
Medlemmane av IWC (Den internasjonale kvalfangstkommisjonen) stemte i 1982 for å innføre totalforbod for all kommersiell kvalfangst.
Norge reserverte seg, og har sidan 1993 drive kommersiell fangst av vågekval, sjølv om Norge er medlem av IWC.
Norge har sett ei eiga kvote for vågekval innanfor forsvarlege berekraftige rammer.
I 2016 var kvota på 880 dyr.
Norge, Island og Japan er de einaste nasjonane i verda som driv kommersiell kvalfangst.
I 2008 var bestanden av vågekval i det nordaustlege Atlanterhavet rekna til 103.000 dyr.
Kvalfangstsesongen begynner 1. april og sluttar 31. august.
Kvalskuta er ei vanleg fiskeskøyte rigga for kvalfangst, med eit mannskap på 3–8 personar. Vågekvalfangst går som regel føre seg ved at båten anten legg seg til ro og ventar på at kvalen skal kome på skothald, eller bli manøvrert mot det staden kor den er venta å komme til overflata neste gong. Det blei i si tid reist kritikk mot avlivingsmetodane, og det er lagt ned eit stort arbeid med å forbetre dei slik at dyret dør raskast mogleg.
Metodane i norsk vågekvalfangst er i dag fullt på høgde med dei som blir brukte i annan storviltjakt. Det gjeld både kor raskt døden inntreff og kor mange dyr som blir skadeskote.
Foreløpige resultat indikerer at rundt 80 prosent av dyra mister bevisstheita eller dør momentant. Vel 10 prosent overlever det første skotet og må avlivast med omskot eller med rifleskot. Det blir framleis arbeida med å redusere denne delen. Kvart år, før fangsten begynner, må alle skyttarar gjennomgå eit kurs der skyting og avliving er eit sentralt tema. I tillegg er det obligatoriske skyteprøvar med både harpunkanon og rifle.

Kjelde: Wikipedia, NRK/NTB

Fakta om IWC

Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) ble opprettet for å forvalte hvalarter i henhold til konvensjonen av 1946 som regulerer hvalfangst. Konvensjonen skulle sikre bærekraftig utnyttelse av verdens hvalarter.
I mange år var IWC et rent forvaltningsorgan der hvalfangstnasjonene møttes og blokkerte forslag om å kutte i hvalkvotene. Overbeskatningen fortsatte til det ikke var økonomisk lønnsomt å jakte hval.
På 1980-tallet endret IWC karakter til å bli mer og mer en verneorganisasjon. Medlemstallet har senere økt til 80 nasjoner. I 1982 ble IWC enig om et moratorium som forbyr kommersiell hvalfangst. Moratoriet trådte i kraft i 1986.
Norge stanset sin kommersielle hvalfangst i 1988 etter sterkt internasjonalt press. Men siden Norge hadde reservert seg fra moratoriet, kunne Gro Harlem Brundtland fem år senere gjenåpne den kommersielle fangsten av vågehval. (Kilde: NTB)