- Begreper som gladtiss kan utnyttes av overgripere

Haldor Øvreeide er barne- og familiepsykolog og har spesialisert seg på relasjonene mellom barn og foreldre. Han mener at seksualundervisning i barnehager ikke vil trekke ned antallet seksuelle overgrep mot barn.

– Omsorgen og oppmerksomheten overgriperne gir til barna er veldig skjult, og sånn sett er det vanskelig for barnet å avdekke overgrepet når det foregår. Det kan ta lang tid før de innser at det har vært en grenseoverskridelse, sier Øvreeide.

Det er i følge Øvreeide fordi det barna lærer i seksualundervisningen i blant annet Lykkentreff barnehage ikke sikkert er gjenkjennelig med et faktisk overgrep.

• Les mer: Her lærer 5-åringene at pappas «gladtiss» kun er for mamma

Kan misbruke ord

Barna på Lykkentreff barnehage lærer gjennom seksualundervisningen å sette ord på kroppen sin, på kjønnsorganene og hvordan barn blir til. I tillegg lærer de å sette grenser, og hva slags berørelser som er bra eller dårlige. Øvreeide mener dette også kan virke mot sin hensikt.

– Ta eksemplet med å kalle en stiv tiss for en glad tiss på pappa. Hvem er det som ikke vil gjøre pappa glad? Et sånt ord kan derfor også misbrukes av en overgriper. Det kan virke som om barnehagen ikke helt har innsett hvor komplisert et overgrep kan være, sier han.

Sexolog Margrete Wiede Aasland står bak det faglige i Sortland kommune, og er ikke enig med Haldor Øvreeide.

– Overgripere klarer alltid finne en eller annen unnskyldning for å lokke og lure barnet til å delta i seksuelle aktiviteter. Det vi snakker om i barnehagen er forskjellen på gode og vonde berøringer, og gode og vonde hemmeligheter.

En anonym 21-åring fra Salten, som tidligere har blitt utsatt for seksuelle overgrep, sier at opplegget til Sortland kommune er veldig bra, og har noen egne tanker om hva barn bør lære om seksualitet.

– Jeg mener de trenger å lære om egne grenser, at man bestemmer selv over kroppen sin, at sex og berøring som oftest er noe mellom voksne, og at det er galt at voksne gjør det med barn. Samtidig bør de lære seksualitet i seg selv ikke er noen stygg ting.

Bli kjent med kroppen

For Margrete Wiede Aasland handler seksualundervisningen om at barna skal lære seg navnene på kroppen, og at det dermed er like vanlig som å kunne navnene på resten av kroppen sin.

– Vi forteller jo hvordan nesen ser ut, og tennene og munnen. Det å lære barn navn å kjønnsorganer er ikke så veldig revolusjonerende. Vi vet at barn som er kompetente og kan navn på kroppen, ikke skal ta ansvar for å stoppe overgrepene men vi skal hjelpe dem til å si ifra hvis noe har skjedd, sier Aasland.

Haldor Øvreeide er enig i at opplyste barn er et gode, men sier at vi ikke må tro at det hjelper med å hindre antall seksuelle overgrep.

– At barna kan navnene på kroppen og dens funksjoner er et gode. Men man må ikke være blåøyd og tro at det gir noen særlig reduksjon i antall overgrep mot barn. Før trodde vi at vi kunne unngå at barn døde i trafikken ved å lære dem om trafikk, men det var feil. Barn og trafikk hører ikke sammen, og seksualitet og barn hører heller ikke sammen.

– Vi må tørre å satse

Målet med det de gjør i Lykkentreff barnehage er å hindre seksuelle overgrep og misbruk av barn og unge. Dette vil igjen skape færre nye overgripere.

– Vi vet at svært mange av de som blir overgripere selv er blitt utsatt for overgrep. Det vi gjør her er å prøve å stoppe dette tidlig - for å snu denne trenden, forklarer helse- og sosialsjef Sture Jacobsen i Sortland kommune.

Det er han som tok initiativ til seksualprosjektet i vesterålskommunen.

– Vi opplevde noen stygge saker i kommunen for noen år siden, og jeg fant ut at dette måtte vi gjøre noe med. Politikerne nasjonalt sier jo at vi må tørre å satse.