200 brannfarlige tunneler brukes daglig

Fredag åpnet Brattlitunnelen i Tysfjord etter at den såkalte «brunostbrannen» i midten av januar førte til at tunnelen måtte stenges.

I går fortalte NRK.no at årsaken til at brannen varte i hele fire døgn, var et brannfarlig skum i tunneltaket som ikke var isolert med betong.

Selv om tunnelen nå har vært gjennom en restaurering er skummet fortsatt ikke isolert, og dermed like brannfarlig som før.

• LES OGSÅ: Brunostbrannen vekker oppsikt i utlandet
• LES OGSÅ: Tunnelbrannen slukket etter fire dager

Har advart om brannfarlig materiale i 25 år

Men det viser seg at Brattlitunnelen langt i fra er den eneste brannfarlige tunnelen i Norge.

For nesten 200 andre tunneler i Norge er i likhet med Brattlitunnelen isolert med det svært brannfarlige stoffet PE-skum som beskytter mot vann- og frostskader, viser Vegdirektoratets egne tall.

Stoffet skal isoleres med betong for å hindre at det kan eskalere en brann som oppstår inne i en tunnel, men svært mange tunneler i Norge er ikke sikret på denne måten.

Det til tross for at det i 1987 kom restriksjoner på uisolert bruk av skummet og i 1994 konkluderte Sintef slik i en rapport om PE-skum gjort på oppdrag av Statens vegvesen og Veglabratoriet:

I 2004 lovte Statens vegvesen en slutt på bruk av PE-skum i norske tunneler.

Men dette har ikke skjedd, noe Brannvesenet har ytret bekymring om.

• LES OGSÅ: Vil ha påbud om gassmaske i bil

– Akseptabel risiko

Veidirektoratet mener likevel at risikoen er akseptabel.

– Det finnes i dag 195 tunneler på norske riksveier som har et såkalt PE-skum som ikke er tildekket. Vi vet at et slikt skum lett antenner ved en brann, men vi anser risikoen som akseptabel. Likevel ser at vi får tilfeller hvis det oppstår brann, sier Lars Erik Hauer, som er direktør for vei- og transportavdelingen i Veidirektoratet.

Vil koste 800 millioner kroner å sikre tunnelene

For at de 195 tunneler skal brannsikres tilstrekkelig, må stoffet dekkes med minimum 8 centimeter betong. Det vil til sammen koste rundt 800 millioner kroner. I 2004 var prisen anslått til å være 500 millioner kroner med en tidsramme fram til 2015.

– Når den videre sikringen av tunnelene kan skje er avhengig av hva vi får av midler. Det er rett og slett et budsjettspørsmål, sier Hauer.

Han sier de i løpet av de seneste årene har bedret brannsikkerheten ved å betonglegge PE-skummet ved flere tunneler.

– Men vi må ta prioritere tunnelene etter kriterier som traikkmengde igjennom dem, lengde og mengde av utildekket skum, sier Hauer.

– Kan ikke se på prislappen

Stortingsrepresentant Janne Skjelmo Nordås (Sp) i transportkomiteen, mener derimot at alle tunnelene må sikres så snart som mulig, uavhengig av prislapp.

– Vi er nødt til å få til en oppgradering av tunnelene som gjør at folk kan reise trygt gjennom.

Hun sier Senterpartiet nå forutsetter at Statens vegvesen utarbeider en plan for hvordan oppgraderingen av tunnelene skal kunne skje.

– Vi er nødt til å få en plan for utviklingen av tunnelene, sier Nordås.