Undersøkelsen som er gjennomført av Havforskningsinstituttet og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) viser at oppdrettslaksen har lave nivåer av lusemidler.
– Havforskningsinstituttet har levert den beste risikovurderingen for fiskeoppdrett så langt, og den blir et godt utgangspunkt når vi nå iverksetter direktoratets tilsynssatsing for akvakultur, sier fiskeridirektør Liv Holmefjord.
10 millioner til tilsyn
Fiskeridirektoratet har i år fått en tilleggsbevilgning på 10 millioner kroner øremerket tilsyn med oppdrettsnæringen, og Havforskningsinstituttets rapport vil danne et solid fundament for den kommende storsatsingen.
– Vi er helt avhengig av å kunne legge solide faglige vurderinger til grunn når vi nå oppgraderer risikobasert tilsyn av akvakulturvirksomheten, sier fiskeridirektøren.
– Et dilemma
Prøver av villfisk og andre organismer som lever i området rundt oppdrettsanlegg, viser imidlertid rester av lusemidlene, noe som viser at de sprer seg i miljøet og kan gi alvorlige miljøeffekter.
Særlig er krepsdyr som krabber, hummer og reker, samt børstemark som er populær mat for krepsdyr og fisk - utsatt.
– Det er et dilemma at lusemidlene er viktige for å ta vare på fiskehelse og villaks, og at de samtidig er en trussel mot andre krepsdyr i sjøen, sier direktør Ellen Hambro i Klima- og forurensingsdirektoratet.