I snart 300 år har disse furutrærne båret på en hemmelighet

Både nordmenn og samer som bodde i nordlandskommunen Saltdal for 400 år siden hugget innerbarken av furua.

Men mens andre nordmenn fjernet all bark eller hugde ned trærne tok samene bare endel av barken. Derfor kan de 400 år gamle trærne fortelle sin historie i dag.

Barkebrød

– Furu innholder mye c-vitaminer, og var et viktig kost-tilskudd, blant anna for å holde skjørbuken unna. Samene kunne samle barken i ei grop, og lage bål over. Dermed ble barken ristet. De kunne også behandle den videre, male den opp til mel og blande den med reinmelk til en slags grøt, forteller seniorforsker Oddmund Andersen ved Arran lulesamiske senter i Tysfjord til NRK.no.

Førsteamanuensis Jostein Lorås ved Høgskolen i Nesna sier at én grunn til at dette har vært fortiet kan være at sanking av bark var knyttet til fattigdom.

Stopp midt på 1800-tallet

– Men man vet ikke helt hvorfor. Det kan også være konflikter med forstvesenet som som gjorde at barktakinga stoppet på midten av 1800-tallet. De ønsket ikke ønsket at skogen skulle skades på denne måten, sier han.

På slutten av 1800-tallet ble det også vanlig med andre produkter som inneholder c-vitaminer, f.eks. mel og poteter. Det kan også være en grunn til at barktakinga tok slutt.

Ukjent også blant samer

Oluf Anders Kuhmunen er reineier i Saltfjell-området. For han var det ukjent at han hadde slike samiske kulturminner nesten utenfor stuedøra. Han er overrasket når han får høre historien bak de «flådde furutrærne».

– Min slekt kom til Norge fra Sverige på 1940-tallet, nesten 100 år etter at det ble slutt på barktakinga. Disse trærne bør tas vare på, det er viktige kulturminner for ettertiden, sier han.

100 slike trær

I Lønsdal har Arran samarbeidet med Høgskolen i Nesna og Norsk institutt for skog og landskap. Det er funnet mer enn 100 trær med merker etter barktaking, og ved hjelp av kjernebor har man kunnet fastslå hvilket år barken er tatt. De fleste trærne ble barket på 1700-tallet.

I tillegg har man gjort utgravninger i området. Oddmund Andersen er arkeolog, og han sier han ble overrasket over å finne bosettinger helt tilbake til vikingtida, på 700 - 800-tallet.

– Vi tror de etablerte boplasser på disse områdene for at de ville hente bark fra furutrærne, sier han.

Bark-sår over hele Nordkalotten

Det er ikke bare i Lønsdal det finnes slike trær. Over hele Nordkalotten finnes det rester etter samenes barktaking. Men i Norge er forekomsten av slike trær lite kartlagt.

Og det er kun etter samene det finnes slike kulturminner, selv om det har vært barkebrød-tider for nordmenn flest også.

– De felte trærne. Dermed finnes det ikke rester av dem i dag. Samene lot det stå igjen 10-15 centimeter bark på den ene sida av treet. Dermed levde treet videre, sier Jostein Lorås.

Lorås deltar på vegne av Høgskolen i Nesna i prosjektet «Kulturarvet i Nord-Skandinaviska gammelskogar» (KING). Det er et samarbeid med blant andre Nordland fylkeskommune og svenske institusjoner om kartlegging av samiske kulturminner.

– På svensk side har de kommet lengre med kartlegginga av trær med rester etter samisk barktaking, men de har også større skogsområder å undersøke, sier han til NRK.no.

Automatisk vernet

Samiske kultuminner som er over 100 år gamle er automatisk vernet etter kulturminneloven. Men det går ikke klart fram av loven at furuer det er tatt bark av kommer inn under loven.

Men Jostein Lorås oppfatter det slik.

– Det betyr at man i en radius på fem meter rundt et slikt tre ikke får røre naturen eller selve treet. Skogbruket representerer en trussel mot disse kulturminnene.

En av ambisjonene i KING-prosjektet er å gi skogbruket bedre informasjon om dette.

– Alle som ferdes i skog og mark burde ha kunnskaper om det, sier han.