Intet nytt under solen

ANALYSE: Dette kommer ikke som noen stor overraskelse.

Verken Arbeiderpartiet, Senterpartiet eller SV har i dag noen klare statsrådemner fra Møre og Romsdal.

Fiskeriminister - javel?

Flere hadde foreslått Svein Gjelseth fra Herøy som ny fiskeriminister. Men det var ingen grunn til å anta at Gjelseth ville få plass i regjeringen.

Bare to ganger har fiskeriministeren kommet fra Møre og Romsdal. Dette er ofte en statsrådpost som går til Nord-Norge. Også denne gangen var det en nordlending som ble fiskeriminister: Lisbeth Berg-Hansen fra Bindal.

Svein Gjelseth gjorde en brøler da han gikk ut offentlig og sa at han ønsket å bli fiskeriminister. Å gjøre noe slikt er en dødssynd i Arbeiderpartiet.

De tre øvrige rød-grønne stortingsrepresentantene fra Møre og Romsdal er alt for ferske til å kunne bekle en statsrådpost nå.

Jan Erik Larsen fra Kristiansund som er statssekretær ved Statsministerens kontor, har også vært nevnt som en mulig statsråd. Men Larsen som i en årrekke har vært en av Jens Stoltenbergs mest betrodde menn, mangler parlamentarisk erfaring.

Larsen har også gjort det klart at han forlater topp-politikken i høst.

Tung erfaring

Jens Stoltenbergs nye mannskap oser av tung politisk erfaring.

Politiske ringrever som Sigbjørn Johnsen og Grethe Faremo er hentet inn som henholdsvis finansminister og forsvarsminister. Karl Eirik Schjøtt Pedersen blir samordningsminister og får en enda mer sentral rolle enn han har hatt som stabssjef ved statsministerens kontor de siste fire årene.

Faremo har vært statsråd tre ganger tidligere. Schjøtt Pedersen har vært både finansminister og fiskeriminister.

Stoltenberg har ikke gitt mye rom for eksperimenter eller spennende nysatsinger. Dette er i tråd med den linjen Stoltenberg stort sett har fulgt når han har utnevnt statsråder. Utnevnelsen av Manuela Ramin-Osmundsen som familie- og likestillingsminister var et unntak. Og det gikk galt.

Denne gangen har Stoltenberg satset på sikre hester. Politikere med statsråderfaring, parlamentarisk erfaring eller faglig erfaring og tyngde innenfor sitt felt.

Langt mellom godbitene

De siste tretti årene har det vært smått med statsråder fra Møre og Romsdal når Arbeiderpartiet har dannet regjering.

Karita Bekkemellem har vært statsråd to ganger. Bekkemellem var barne- og familieminister i Stoltenbergs første regjering (2000-2001), og barne- og likestillingsminister i Stoltenbergs andre regjering fra 2005 til 2007.

Før Bekkemellem må vi helt tilbake til Asbjørn Jordahl som var samferdselsminister 1978-79 i Odvar Nordlis regjering, for å finne en Ap-statsråd fra Møre og Romsdal.

Gjennom historien har sju Ap-politikere fra Møre og Romsdal fått plass ved Kongens bord. Men bare tre av dem er blitt statsråder etter at Arbeiderpartiets maktmonopol ble brutt i 1961.

Anton Alvestad var handelsminister i regjeringen som Christoffer Hornsrud dannet i januar 1928. Denne første Ap-regjeringen i Norge ble felt på et mistillitsforslag etter bare 18 dager.

Kaare Fostervoll og Olav Oksvik var henholdsvis kirke- og undervisningsminister og landbruksminister i Einar Gerhardsen første rene Ap-regjering. Fostervoll ble mest kjent som den første kringkastingssjefen i Norge. Oksvik hadde i flere år en sentral posisjon i Arbeiderpartiets stortingsgruppe.

Ulrik Olsen var kommunalminister fra 1948 til 1958. Nest etter Halvard Lange er Olsen den som har sittet lengst tid sammenhengende som statsråd i ett og samme departement i moderne tid. Men Ulrik Olsen har satt få spor etter seg som rikspolitiker.

Alv J. Fostervoll var forsvarsminister to ganger i Trygve Brattelis regjeringstid, henholdsvis 1971-72 og 1973-76. Og i tillegg altså Jordahl og Bekkemellem.

Ikke noe typisk Ap-fylke

Møre og Romsdal har aldri vært noe typisk Ap-fylke.

Selv om Arbeiderpartiet var det største partiet i Møre og Romsdal ved samtlige stortingsvalg i perioden 1945-1997, og gjenvant denne posisjonen i 2009, har partiet alltid hatt en velgeroppslutning i Møre og Romsdal som har ligget langt under det nasjonale nivået.

Arbeiderpartiet har aldri nådd 40 prosents oppslutning ved noe stortingsvalg i Møre og Romsdal. Det beste resultatet kom i 1957 da partiet fikk 38 prosent. Men dette var 10 prosentpoeng under det nasjonale nivået.

Bare unntaksvis har Møre og Romsdal Arbeiderparti klart å få frem politikere med et større rikspolitisk format. Etter 1980 er Karita Bekkemellem den eneste som har nådd opp på dette nivået.

Det har ikke bare vært smått med statsråder. Siden 1981 har ingen stortingsrepresentant fra Møre og Romsdal Arbeiderparti vært leder for noen av fagkomiteene i Stortinget. Arve Berg var den siste. Han var leder for industrikomiteen fra 1977 til 1981.

Asmund Kristoffersen (2001-2005) og Rikard Olsvik (1990-93) har ledet fullmaktskomiteen, men dette er en komite som kun kontrollerer om stortingsrepresentantene er valgt på korrekt måte.

Heller ikke i rekken av nestledere i fagkomiteene er det mange Ap-politikere fra Møre og Romsdal. Karita Bekkemellem var andre nestleder i Kirke- utdanning- og forskningskomiteen fra 2001 til 2005.

Statsrådene kommer fra sentrum

Møre og Romsdal har fått mer gjennomslag ved dannelsen av borgerlige regjeringer enn når Arbeiderpartiet har dannet regjering. Men det er sentrumspartiene som har levert statsrådene.

Regner vi med Eivind Reiten fra Midsund har sju politikere fra Møre og Romsdal hatt en eller flere statsrådposter i borgerlige regjeringer etter 1945. Seks av disse kommer fra Senterpartiet, KrF eller Venstre.

Dette gir en indikasjon på den sterke posisjonen de tre sentrumspartiene har hatt i Møre og Romsdal.

Oddmund Myklebust (Sp) fra Sandøy var den første. Han ble fiskeriminister da Per Borten dannet regjering i 1965. Myklebust satt som fiskeriminister i 2 1/2 år.

I regjeringen Korvald 1972-73 fikk både Johan Skipnes (KrF) og Ola Skjåk Bræk (V) plass, som henholdsvis kommunal- og arbeidsminister og industriminister. Ola Skjåk Bræk var banksjef i Sunnmørsbanken.

Kjell Magne Bondevik (KrF) er den mest markante politiker Møre og Romsdal noensinne har fostret.

Bondevik var statsminister to ganger, 1997-2000 og 2001-2005, han var kirke- og undervisningsminister i regjeringen Willoch 1983-86 og utenriksminister i regjeringen Syse 1989-90. Bondevik er også den politikeren fra Møre og Romsdal som har sittet lengst på Stortinget. Han var stortingsrepresentant i 32 år.

Eivind Reiten (Sp) var fiskeriminister i regjeringen Willoch og olje- og energiminister i regjeringen Syse. Inger Koppernæs (H) satt som samferdselsminister de første to årene i regjeringen Willoch. Koppernæs var den første kvinnelige statsråden fra Møre og Romsdal. Hun er også den eneste statsråden fra Høyre etter 1945.

Gudmund Restad (Sp) og Aud Inger Aure (KrF) ble henholdsvis finansminister og justisminister da Kjell Magne Bondevik dannet sin første regjering i 1997. Aud Inger Aure ble sykmeldt og trakk seg som justisminister etter ett år.

Statssekretærer og sånt

Spørsmålet nå er hvor mange statssekretærer og politiske rådgivere Møre og Romsdal får.

I den siste stortingsperioden har det vært to statssekretærer fra Møre og Romsdal: Jan Erik Larsen som har vært ved Statsministerens kontor, og Ola T. Heggem i Landbruksdepartementet. Larsen forlater sin post i løpet av høsten. Heggem fortsetter som statssekretær.

Det er ingen grunn til å tro at det blir så mange flere. Uttellingen for Møre og Romsdal har vært varierende når det gjelder utnevnelse av statssekretærer og politiske rådgivere.

I Bondeviks andre regjering var det tre. I Stoltenbergs første regjering var det to. I Gro Harlem Brundtlands tredje regjering fra 1990 til 1996 var det fire. I Torbjørn Jaglands regjering var det en. I Kjell Magne Bondeviks første regjering var det ingen.

Kanskje blir Bjørn Jacobsen statssekretær etter at han falt ut av Stortinget i høst. Eller tidligere fylkesordfører Jon Aasen. Men heller ikke her er listen så veldig lang.