Hopp til innhold

– Hemmeligheten er å ufarliggjøre situasjonen og vinne tillit

De siste ti årene har Oddgeir Bruaset (68) gitt millioner av norske seere orkesterplass til noen av de beste historiene fra utkant-Norge. Møt mannen som har reist Norge rundt med kameralinse siden 2002, men som selv liker seg best i byen.

Oddgeir Bruaset

Oddgeir Bruaset (68) omgitt av bygninger i Ålesund sentrum. Uvante omgivelser dersom du er vant til å følge han i programmet «Der ingen skulle tru ...».

Foto: Ivar Lid Riise / NRK

– Jeg husker jeg ble overrasket over at såpass mange ville se på programmet mitt. Hele NRK-ledelsen tvilte jo på prosjektet, og jeg måtte jo trykke litt på for å få lov til å lage de tre første episodene.

Han oppsøker folk «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu», og har brukt de siste ti årene på å portrettere mennesker som bor på en fjellhylle, et skjær i havet, en villmarksgrend, eller bare generelt utenfor allfarvei.

SE: Her finner du alle episodene

Oddgeir Bruaset (68) har saumfart alle fylker utenom Akershus og Vestfold på jakt etter gode historier fra folk som sjelden eller aldri før har stirret inn i ei kameralinse. Resultatet står som marmor i NRKs digitale tv-arkiv: 60 episoder med unike fortellinger fra Norges utkantstrøk.

– Vi har alltid vært opptatt av å trekke fram ressurssterke mennesker som sitter på gode historier, og som elsker bostedet sitt, sier han.

Saken fortsetter under bildet

Oddgeir Bruaset og Tor Sivertstøl

Oddgeir Bruaset (t.v.) sammen med en av sine trofaste fotografer, Tor Sivertstøl.

Foto: Tor Sivertstøl / NRK

Inspirasjonskilde

I år er det 10-års jubileum på programmet som står på trappene til sine to siste sesonger. Førstkommende søndag 28. oktober er det atter en gang klart for ny sesongpremiere, og Bruaset ser frem til å få vise frem seks nye episoder i serien.

«Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» hadde rett nok premiere i 2002, men ideen til tv-serien kom på et langt tidligere tidspunkt.

– På slutten av 80-tallet lagde jeg noen større program om gårdene i Storfjorden, blant annet på Skageflå. Der møtte jeg personer som levde mer eller mindre i pakt med naturen, og jeg ble så fascinert at jeg ikke klarte å legge fra meg stoffet, sier Bruaset, som alltid har vært interessert i lokalhistorie.

Han forteller at det var dette møtet som også sparket i gang forfatterkarrieren, da Samlaget spurte om han ville skrive bok om folket på fjellgårdene.

– Den andre inspirasjonskilden til «Der ingen skulle tru ...» kom i Austefjorden, et lite stykke fra Volda. Der bodde det en enslig mann på over 90 år, som sammen med sin avdøde bror hadde levd på en holme hele livet. Dette var vanvittig oppfinnsomme folk som egenhendig hadde snekret 7–8 båter, inkludert en isbryter.

– Da broren døde klarte han ikke håndtere denne isbryteren alene. Løsningen ble å lage noen store sko av isopor som han kunne gå på vannet med. Fantastisk. Gikk det virkelig an å leve slik? Det var da tanken oppsto – kan det være flere enn disse som lever så spesielle liv? spør Bruaset.

Saken fortsetter under bildet

Oddgeir Bruaset i Gullruten

Oddgeir mottok Gullruten i 2008 i klassen beste magasin- eller livsstilsprogram.

Foto: Svein Smørdal / NRK

Tre grunner

Dermed begynte arbeidet med tv-serien som skulle sørge for uvanlig stødige seertall til NRK, Gullrute-pris i 2008 og gjentatte publikumstall på over én million.

– Ble du overrasket over responsen?

– Ja, mest fordi NRK-ledelsen var så tvilende til konseptet. Vi spurte oss om det virkelig gikk an å lage god tv om folk som aldri har vært i rampelyset, men det skulle jo vise seg at programmet kom til å trekke folk av begge kjønn i alle aldrer.

– Hva er det med programmet ditt som appellerer såpass til publikum?

– Jeg tror det er tre grunner. For det første portretterer vi ekte mennesker som ikke spiller en påtatt rolle. For det andre tror jeg programmet gir en god kontrast til tiden vi lever i, der vi klumper oss sammen i stressende storbyer og lever med tidsklemma hengende over oss. Kanskje vi lengter tilbake til et fritt og rolig liv?

– For det tredje tror jeg vi forteller historiene i et rent og rolig format som seerne liker. Alle hovedpersonene får tid til å snakke ut, og vi bruker nesten ikke effekter. Kanskje mange synes det er behagelig?

Saken fortsetter under bildet.

Dronning Sonja på Husfjellet ved Senja sammen med Der ingen skulle tru-teamet fra NRK.

Dronning Sonja på Husfjellet ved Senja sammen med Oddgeir Bruaset og resten av «Der ingen skulle tru»-teamet

Foto: Marianne Hagen ved det Kongelige Hoff

Hemmeligheten er ...

Bruaset sier «Der ingen skulle tru ...»-redaksjonen graver dypt når de skal finne personer som er egnet til å delta i programmet. I begynnelsen baserte de seg på tips fra publikum, men i senere tid har redaksjonen blir et fintfølende maskineri der de grundig undersøker kandidater før de eventuelt tar kontakt.

– Vi prøver å spre produksjonene så mye som mulig slik at vi dekker hele landet. Vi ser også like mye på geografi som topografi. Har vi først vært ute på kysten så drar vi inn i landet neste gang. Dersom vi har intervjuet en som lever av jorda, finner vi deretter en med et annet virke. Vi veksler også på å finne familier og enslige.

– Hva er hemmeligheten til å få intervjuobjektene til å åpne seg?

– Hemmeligheten er å ufarliggjøre situasjonen, og deretter vinne tilliten deres. Mange var skeptiske til å begynne med, fordi de var usikre på hvordan de kom til å bli framstilt. Etter hvert har folk likevel skjønt at vi ønsker å spille på lag og gi et representativt bilde av livet de lever, sier Bruaset.

Bygutt

Men hva med NRK-veteranen selv? Basert på programformen skulle en kanskje tro at Bruaset likte seg best ute i den frie natur – boende i en hytte i skogen milevis fra hverdagens kjas og mas, med «tidsklemma» som fremmedord?

Overhodet ikke. Oddgeir har nemlig holdt hus i Spjelkavika i Ålesund de siste 40 årene – 10 minutters gange fra Norges femte største kjøpesenter på Moa.

– Jeg er selv oppvokst i et grisgrendt strøk ved navn Måndalen i Rauma kommune, i et hus som faren min hadde bygd på onkel sitt småbruk. Når jeg er ute på oppdrag i utkantstrøkene opplever jeg alltid en slags nostalgisk følelse fra barndommen som gjør meg varm om hjerterota, men jeg kunne nok ikke tenkt meg å bo der selv, sier Bruaset.

– Etter 40 år i byen ville det nok blitt for ensomt å bo så langt ute.

Video nsps_upload_2009_1_20_10_39_46_2892.jpg

Her fra episoden da «Der ingen skulle tru ...» var på besøk i Kirkefjorden i Lofoten. Bruaset hadde mast i fire år om å få lov til å komme på besøk.

Foto: Tor Sivertstøl / NRK