Industrien får CO2-kompensasjon

Regjeringen innfører nå en CO₂-kompensasjonsordning. Norsk industri drives for en stor del med ren vannkraft. Men på grunn av EU-regler må industrien betale CO₂-påslag også på prisen på den rene vannkraften de bruker.

– Ordningen vil lette byrdene for den kraftintensive industrien og sørge for at god klimapolitikk kombineres med god industripolitikk. Den vil også bidra til å styrke bredden i industrien, sier nærings- og handelsminister Trond Giske.

• Les også: – Vi trur aluminiumsindustrien har ei framtid i Noreg
• Les også: – De ansatte jubler og har fått tilbake troen på fremtiden

– Trygghet for arbeidsplassene

Hydro Sunndal er en storforbruker av norsk vannkraft, og har i flere år betalt CO₂-avgift på vannkraften. Hele industrisamfunnet er avhengig av smelteverket, og i bygda er de svært fornøyde med at ordningen med kompensasjon blir innført.

– Dette betyr trygghet for arbeidsplassene. Vi har en eksisterende kraftkontrakt som snart må reforhandles. Da er det viktig at vi ikke får CO₂-avgift på strømmen som vi kjøper, sier styreleder i Sunndal kjemiske, Eivind Torvik.

• Les også: REgjeringen legger frem ny støtteordning

– Dekker CO₂-påslaget

Kompensasjonsordningen skal dekke CO₂-påslaget som er på all elektrisk kraft i Europa. Påslaget er fastlagt i CO₂-kvotesystemet i EU.

– Dette er en håndsrekning til norsk industri. Det er lagt 500 millioner kroner inn i statsbudsjettet til dette, sier stortingsrepresentant Else May Botten til NRK.

Støttes av Bellona

Også miljøorganisasjonen Bellona er positive til ordningen. De ønsker blant annet mer aluminiumsproduksjon i Norge. Sindre Østby Stub, rådgiver for Bellona, mener ordningen nå kan bidra til enda lavere utslipp fra den norske industrien.

– Vi synes dette er veldig positivt. Dette kan sikre både eksisterende kraftkrevende industri i Norge og bidra til nyetablering. Norsk industri har i utgangspunktet lave utslipp, og disse må bli enda lavere. Målet må være å jobbe for null utslipp per produserte enhet, sier han til E24.

– Vil unngå utflagging

I EU er det åpnet for at CO₂-kompensasjon kan skje innenfor retningslinjene for statsstøtte. Den norske ordningen skal knyttes tett opp til EUs måte å beregne støtte på.

Målet skal ifølge regjeringen være å oppnå større globale utslippsreduksjoner ved å hindre karbonlekkasje fra industrien i Europa til land med mindre stram klimapolitikk.

– Vi må sikre at industrien kan utvikle seg i en miljøvennlig retning uten at strenge miljøkrav medfører flytting av utslipp og karbonlekkasje, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell.

Utviklingen i prisen for klimakvoter skal bestemme omfanget av ordningen fra år til år. En høyere kvotepris vil medføre større kompensasjon.

Positive reaksjoner

De første reaksjonene som kommer på forslaget er i stor grad positive. Partiet Venstre ser positivt på ordninger som kan føre til en mer klimavennlig retning i utviklingen. De ønsker også mer penger til miljøforskning i næringslivet.

– En kompensasjonsordning for CO2 bør derfor følges opp i statsbudsjettet med etablering av et halvstatlig investeringsselskap, Klimatek, som har som formål å investere i klimateknologi, klimagründere og miljøvennlig omstilling av eksisterende næringsliv og som vil være avgjørende for å kommersialisere klimaforskningen i Norge, sier nestleder i Venstre Terje Breivik.

Også YS-forbundet Negotia ser positivt på forslaget. Forbundet organiserer mange hundre arbeidstakere i kraftkrevende industri.

– Vannkraft som er noe av det reneste vi kan bruke. Klimaregler har imidlertid påført virksomhetene store CO2-kostnader som gjør at bedrifter taper konkurranseevne forteller Arnfinn Korsmo 1. nestleder i YS-forbundet Negotia.

– Det som er trist er at kontraktene vinnes av virksomheter i andre land som blåser i klima og som utfører denne produksjonen med miljøskadelige energiressurser, sier Korsmo.