– Problemet er å få til en god dyrevelferd når de praktiske forholdene knyttet til bygninger og jordstørrelse ikke er på plass, sier nestleder i Møre og Romsdal Bondelag, Birgit Oline Kjerstad.
– Må ha større areal
- Forholdene på hvert enkelt bruk er avgjørende for hva man får til, sier Birgit Oline Kjerstad.
Til nå har påbudet bare omfattet kyr som står i båsfjøs, men fra 1.januar.2013 skal også kyr i løsdriftsfjøs, der kyrne går fritt innendørs, ut av fjøsen åtte uker i året.
LES OGSÅ:
De fleste gårdsbruk har kyrne på beite og trenger ikke å investere i forbedringer. Men spesielt hos melkebønder som driver med robotmelking av kuene, vil investeringsbehovet bli stort.
I tillegg er det mange bønder som ikke har jord så mange kyr.
– Du må ha et stort areal som tåler trakket, og det er ikke alle bruk som har. Du må kunne ta vare på gjødslet som blir på lufteplassen hvis du må bruke det. Det kan også hende du må gjøre avtaler med de som eier jorden som ikke ønsker beiting, sier Kjerstad.
– Allerede god dyrevelferd
Det er Mattilsynet som skal kontrollere at bøndene retter seg etter forskriftene, og dermed syter for god dyrevelferd.
På de gårdsbrukene som ikke har tilstrekkelig med beitemark, åpner regelverket for å bygge luftegårder.
– Forholdene på hvert enkelt bruk er avgjørende for hva man får til. Mange har nok tenkt at det ikke ville bli et absolutt krav, fordi dyrevelferden er såpass god i de nye fjøsene, sier Kjerstad.
– Hva bør de som ikke får til dette innen fristen gjøre?
– De må starte prosessen med å få det til. De kan søke kanskje om dispensasjon eller søke råd med mattilsynet og faglagene får å se hva de kan få til, sier Birgit Oline Kjerstad.
