Det er ikkje særleg lett for Dagros sjølv å halde klauvene reine. Dei blir lett tilgrisa av både møkk og småstein. Traving i ulendt terreng kan også gjere klauvene flisete og ujamne. I alle år har bonden hjelpt til med dette. Og no blir alt så mykje lettare.
– Det ser kanskje litt brutalt ut. Men det er det ikkje. Kua kjenner ingenting når vi set i gang. Dette er omtrent som å klippe neglar på eit menneske, seier klauvskjærar Geir Inge Almås i Landbruk Nordvest
- Les også:
– Klauvhelsa skal bli betre
Klauvskjering har tradisjonelt vore utført med klubbe og kniv, og dei som skar klauvene var sjølvlærte. Frå rundt 1970 vart det meir og meir vanleg å bruke vinkelslipar.
Dei siste åra har det blitt stadig meir vanleg med forskjellige innretningar som hjelper klauvskjæraren med å halde kua og beina til kua på plass, slik at klauvskjæraren kan konsentrere seg om å bruke vinkelsliparen. Her blir kua dregen inn i ein stor metallkonstruksjon, med ei form for klype som legg beinet godt til rette, slik at klauvskjæraren kan utføre arbeidet sitt.
– Vi vonar at klauvhelsa skal bli betre når vi reiser rundt med denne innretninga. Det er så opp og ned med klauvhelsa til norske kyr, seier Almås.
- Les også:
- Les også:
– Større fare for sjukdomar
Ifølgje Helsetenesta for storfe har risikoen for klauvsjukdomar auka i Noreg. Det er større flyt mellom besetningane, grensene er opna og det er meir import av levande dyr. Kyr i lausdrift har også større risiko for klauvlidingar enn kyr som står på bås, hevdar Helsetenesta for storfe.
– Dersom vi ikkje steller klauvene kan kyrne lett byrje å halte og dei kan få andre sjukdomar, seier bonde Arne Hatle.
Det er ikkje berre dyrevelferden som aukar når ein tek i bruk moderne innretningar for klauvskjering. Også mannen som behandlar klauvene får betre arbeidsvilkår.
– Kua kjem høgare opp, så eg slepp å bøye meg så mykje. Minuset er at magen min får mindre trim, skrattar klauvskjærar Geir Inge Almås.
– Som stein i skoa
Men først og fremst handlar det om å gjere kvardagen for kyrne betre. Klauvene veks, og det kan lett utvikle seg ein slags dobbeltsåle om Dagros ikkje får litt pedikyr innimellom.
– Dersom vi ikkje gjer dette, blir det nesten som å gå rundt med stein i skoa. Når vi steller klauvene får kua det mykje betre, forklarar Almås.