Flere vil ha oppreisning i sanatoriesaken

Voldakvinnen Synnøve Holte var den første fra vårt fylke som sto frem og fortalte om fysiske og psykiske overgrep på institusjonen for tuberkulosesyke barn.

Etter at hun valgte å stå frem, har flere andre som også var ved sanatoriet kontaktet henne.

– De har liknende historier å fortelle som bekrefter det jeg selv har opplevd, sier hun.

Les også:

• Vi ha felles oppreisningsordning
• – Vi vart lugga, skremt med store sprøyter og låste inn i skap

Får nye henvendelser hver dag

Holte har skaffet seg advokat og søkt Møre og Romsdal fylkeskommune om oppreisning etter det hun opplevde som et overgrep. Stadig flere gjør nå det samme forteller advokat Lars Olsvik i advokatfirmaet Unnelandet&Co

– Jeg får noen henvendelser hver dag nå, forteller han.

Det er kraftige påstander om overgrep sanatoriebarna fra Reknes legger frem. Men det er ikke straff for de som arbeider i systemet de vil oppnå.

– Det er ikke for å straffe de ansvarlige, men å få de ansvarlige offentlige myndighetene til å be om unnskyldning for det. Og i den grad det er nødvendig, få en oppreisning, sier han.

Redd for urettferdig behandling

Det tidligere barnesanatoriet ligger bare et steinkast unna fylkeshuset i Molde. For åtte år siden fikk alle fylke oppmoding fra staten om å innføre ei spesiell oppreisningsordning for barn som har vært utsatt for overgrep i ulike institusjoner.

Professor og forsker Edvard Befring mener det er uheldig at Møre og Romsdal sammen med noen fylker til, ennå ikke har fått til dette. Han ledet det offentlige utvalget som i 2004 anbefalte oppreisningsordning for overgrepsutsatte barn. Han er redd for urettferdig behandling.

– Når det viser seg at mange ikke vil bidra med oppreisning, så blir det skapt en urettferdighet og nye former for svikt i systemet som kommer til å ramme enkeltpersoner på en urimelig måte, sier han.

Kan bli stilt krav om dokumentasjon

Et av de tidligere tubekurlosesyke barna ved sanatoriet, har blitt trodd og er innvilget oppreisning fra sin hjemkommune, Vågsøy og fra Sogn og Fjordane fylkeskommune. Nå er det antydet fra fylkeskommunen i Møre og Romsdal at det kan bli stilt krav om dokumentasjon fra barna om at psykiske og fysiske overgrep. Dette mener professoren strir mot intensjonen som Stortinget la etter Befring-rapporten i 2004.

– Prinsippet var at kravene om dokumentasjon skulle reduserest. De barna som har opplevd disse forferdelige tingene i kritiske barneår og kanskje med nød har kommet seg inn i voksensamfunnet, de vil ofte være ute av stand til å finne skriftlig materiale fordi det er borte vekk, sier han.

Han sier det er stor grunn til å tro at dette virkelig har skjedd.

– De etterprøvingene som er gjort på dette feltet viser at det er stor grunn til å stole på det groteske som barna har fortalt, hevder han.

Kan ikke love oppreisning

Fylkesordfører Jon Aasen sier han ikke kan love at de som nå søker om oppreisning i Møre og Romsdal får det.

– Jeg tørr ikke si når eller om, men jeg vet at administrasjonen sitter og skriver på en sak som de skal legge frem på politisk nivå der de problematiserer det som har kommet opp av våre argument, men også det som er Befring sin intensjon–at fylket skal ha en organisasjon som tar seg av denne typen saker, sier han.

Han sier at det ikke skal være vanskeligere for de som er bosatt i Møre og Romsdal å få oppreisning, enn de som bor andre steder.

– Det skal ikke være vanskeligere, og som sagt sitter administrasjonen og legger siste hånd på ei sak som omhandler dette og jeg regner med at Møre og Romsdal skal behandle dette på en skikkelig måte i politisk organ slik som andre fylker har gjort, sier han.