Noregs Mållag meiner at kommunalt tilsette bør bli mykje flinkare til å tenke på språket dei brukar.
– Problemet er ikkje talet på nynorskkommunar. Men at dei kommunane som brukar målforma tillét at staten sender ut informasjon på bokmål utan at dei klagar. Det undergrev regimet om å ha nynorsk- og bokmålskommunar, seier leiaren i mållaget, Håvard Øvregård.
Språkstatus
Øvregård meiner også at viss all informasjon ein får er på bokmål, vil det gjere at nynorsk vert mindre verdt enn språkrivalen.
– Det handlar om folk sin språkkunnskap. For både born og unge er det viktig at dei ser mykje nynorsk for å kunne språket sitt godt. Det handlar om kva slags status ein opplever at språket har, seier Øvregård.
Det å vere ei nynorsk kommune vil seie at dei set krav til staten om at all informasjon vert sent på nynorsk. Dette er ikkje alltid tilfelle.
Til dømes i Møre og Romsdal er 23 av 36 kommunar nynorskkommunar, men ikkje alle er like flinke til å bruke målforma.
Lite nynorsk i norske kommunar
I Noreg er det 114 av 430 kommunar som har nynorsk som hovudmålform. I 2007 hadde 27 prosent av kommunane vedteke å bruke nynorsk som språk.
Hordaland er innehavarar av flest nynorske kommunar, men Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal ligg rett bak. Mange kommunar i Noreg brukar ikkje målforma i det heile tatt.
Nils Ulvund i Nordmøre mållag opplever og at språk blir nedprioritert i kommunane.
– I praksis så har ikkje kommunane mogelegheit til å prioritere språkspørsmålet. Dei vedtek politikk og legg planar på alle område, men innanfor språkkulturen forsømmer dei seg, seier Ulvund.
På Nordmøre er 9 av dei 11 kommunane nøytrale i språkspørsmålet, men der ser Ulvund ein aktiv bruk av bokmål. Dette er blant anna fordi dei tilsette ikkje vert oppfordra til å nytte det.
Tungvint språk
Fleire meiner at nynorsk er tungvint og komplisert, og at det er enklare å bruke bokmål i staden.
Surnadal, som er den einaste nynorskkommunen på Nordmøre , har bestemt seg for å arrangere eit oppfriskingskurs i nynorsk, fortel assisterande rådmann, Gunhild Eidsli.
– Det å skrive godt nynorsk kan vere ei utfordring for mange. Derfor har vi godt av ei oppfrisking, både når det gjeld setningsoppbygging og rett og slett det å skrive eit godt og flytande språk, seier den assisterande rådmannen.