Rådet ønskjer å dokumentere tekstilhistoria både lokalt og nasjonalt, og besøker delar av Sunnnmøre i jakta på drakttradisjonar frå 1800-talet.
Resten av fylket er dokumentert før.
Konservator i det nasjonale folkedraktrådet, Anne Kristin Moe, er svært fornøgd med starten av registreringsarbeidet.
– Her kom det både inn broderte sjal, forkle og såkalla svarte motedrakter, vottar og mange stakkar og skjorter, fortel konservator Anne Kristin Moe.
Anne Kristin Moe meiner det er viktig å kunne dokumentere den norske tekstilhistoria.
Foto: Bernt BaltzersenIkkje berre kvinneplagg
Det er ikkje berre kvinneplagg Bunad- og Folkedraktrådet ønskjer å registrere no når dei besøker Ørskog, Stordal, Stranda og Sykkylven i jakta på verdfull tekstiltradisjon og historie frå 1800-talet. Dei vil også gjerne sjå og dokumentere mannskle og barnekle.
– Vi er ute etter å sjå heile draktsskikken og det som kan dokumenterast av den. Sko, støvlar, hovudplagg, sølv og ikkje minst fotografi er kjempegode kjelder som viser heile drakta si samansetning, påpeikar Moe.
– Viktig arbeid
– Kvifor er det viktig å gjere dette arbeidet?
– Vi treng å vise den tekstile historia vår. Når det gjeld hus og båtar er det lett for folk å sjå, men kleda ligg jo i kister inne så det får vi ikkje sjå utan vidare. Derfor vil vi gjerne ta bilete av desse kleda og ha i arkivet vårt. Kleda seier noko om utviklinga, ikkje berre på Sunnmøre, men i heile landet gjennom eit slikt arkiv, seier Moe.
