Få kvinnelige ordførere

Halvparten av kommunene i Møre og Romsdal har aldri hatt kvinnelig ordfører.

Det viser en gjennomgang NRK har gjort.

– For seint

Ordførar i Ørsta, Gudny Fagerhol (Ap) syns utviklinga går for seint.

– Vi merker i alle fall i vårt parti at kvinnene ikkje står i kø for å vere med på lista. Og det er eit problem. Vi må legge til rette slik at alle kan vere med. Dette er en fare for demokratiet, mener jeg.

Siden 1999 har Møre og Romsdal hatt 85 ordførere, 13 av disse har vært kvinner.

Tidligere venstre-ordfører i hareid, Gunn Berit Gjerde, mener det er stor utfordring for kvinnene å bryte de mannsdominerte nettverkene.

– Det har heller ikke vært akseptert blant eldre mannlige politikere at kvinner skulle styre. Vi har sett mange eksempel på at kvinner i ordførerstolen har fått ekstra utfordringer fordi de er kvinner.

Første kvinne i 1979

Reidun Romfo fra Arbeiderpartiet brøt en barriere da hun ble ordfører i industrikommunen Sunndal etter valget i 1979.

Fire år senere fulgte Torunn Mølsæther fra Høyre opp som ordfører i Skodje.

Men i 2010 har bare halvparten av kommunene i Møre og Romsdal hatt kvinnelig ordfører.

Likevel: Møre og Romsdal kommer ikke dårlig ut, mener valgekspert Frank

Aarebrot. Det tar tid å gjennomføre likestilling. Og man blir ikke ordfører over natten.

– De må gå læretiden sin i politikken for å bli ordfører. Det går langsomt, men sikkert.

– I politikken går likestillingen mye fortere enn i næringslivet, sier valgeksperten.