Det er Årolilja Svedal Jørgensrud fra Trondheim som nettopp har høstet inn toppkarakter for sin masteroppgave ved navn:
«Farm household vulnerability and adaptive capacity to the double exposure of climate change and structural change: A case study of a farming community in Western Norway».
I arbeidet med sin oppgave har Jørgensrud blant annet intervjuet 17 bønder i Rauma kommune og én prosjektleder for miljø, klima og energi i Bondelaget.
I tillegg har hun og ektemannen Joshua Cabell selv vært deltagende i prosjektet ved å drive en gård fra august 2011 til januar 2013.
Våteste året siden 1900
– Via intervjuene ønsket vi å finne ut hvordan bøndene reagerte på klimatilpasning og sårbarhet. 2011 var eksempelvis det våteste året i Norge siden 1900.
Jørgensrud forteller at det har blitt stadig våtere og mer ustabile forhold for gårdbrukerne i Norge, og at sesongtidspunktene er i stadig endring som følge av klimaendringene.
– Bøndene håndterer endringene bra, sånn generelt sett, men de opplever likevel reduserte avlinger, kjøreskader, pakkeskader, og høyt stressnivå. Mange av de vi snakket med følte seg i tillegg ensomme, sier masterstudenten.
En ekstra utfordring er at det blir stadig færre gårdbrukere, og dermed stadig færre samarbeidspartnere for bøndene i Norge.
– Jeg tror ikke den nåværende landbrukspolitikken samsvarer godt med de kommende klimaendringene, sier Jørgensrund.
Sårbare for lokale endringer
– Er jordbruket i Rauma sårbart for disse endringene, eller er det godt rustet?
– Jeg tror bønder har en veldig god evne til å tilpasse seg endringer, slik de alltid har gjort. Disse er likevel sårbare for endringer i lokalsamfunnet, familiemedlemmer som deltar stadig mindre i produksjonen, landbrukspolitikken og store avstander.
Jørgensrud vektlegger at Vestlandet ikke er et gunstig området for store gårdsbruk.
Hun tror likevel at gårdsbrukene i Rauma har gode kår når det kommer til mindre bruk.