Beskriv, så skal jeg tegne!

Armert med penn, malerskrin og tegneblokk står arkitekt og kunstner Terje Bratholm Eidsvik klar. Øyene er lukket. Ørene skjerpet.

Han skal tegne Åse Otterholms hus og stemningen i nabolaget uten noen gang å ha vært der.

Se hvordan bildet ble til:

Verdens beste

Da NRK Møre og Romsdal fortalte radiolytterne at én av dem kunne få et hvilket som helst motiv tegnet bare ved å beskrive det for Terje, strømmet beskjedene på.

Kunstneren selv sto for utvelgelsen. Han stakk hånden i en hatt full av lapper og rotet litt rundt. Opp kom en sammenbrettet papirbit med Åses navn på.

Trykk, trykk på telefonen i radiostudioet, og så er en lykkelig vinner på tråden.

– Er det sant? Vant jeg?

En entusiastisk dame kvitrer i vei om boligen hun er så glad i og som hun så gjerne vil ha en tegning av.

– Det er verdens beste hjem!

Terje vifter litt med blyanten over skisseblokken. Nå går startskuddet for det han sier er det rareste han har vært med på.

• Les også: Jhonatan (21) imponerer verdens største kjendiser

Farger og blomster

– Huset er veldig fargerikt selv om det er et litt kjedelig, helt vanlig bygg fra 1985 med beige yttervegger og hvite vinduskarmer, sier Åse.

Hun forteller om blomster i gult, rødt, rosa og blått som pryder den sydvendte terrassen. Om en humleplante hun forsøkte å få til å vokse.

Hagen med de tre store søyleospene som vokser til himmels beskrives.

– Trærne står midt foran huset og strekker seg til langt over taket!

Terje noterer og tegner så blekket og spruter og blyanten nærmest går varm. Så lukker han øynene igjen.

Putt på alt

En skisse begynner å ta form. Kunstneren spør om hvordan nabolaget er. Han vil ha stemningen og miljøet med i bildet.

Åse pludrer om godt naboskap og at huset alltid er åpent for venner, både gamle og nye, om kaprifoliumen som snor seg opp over verandaen og om vinduskarmene som er fulle av blomsterkrukker.

Og så var det katten. Den som ikke finnes lenger, men som hun så gjerne vil ha med på bildet. For ikke å snakke om de seks skjærene som stadig flakser seg på plass i hagen.

– Putt på alt som er mulig å få med, sier Åse.

Atletisk fyr

Også mannen vil Åse ha med. Han er høy, mørk og vakker.

– En atletisk, fin fyr, smiler hun over telefonen.

Så var det gaten som går forbi huset på venstre side.

Tegneblokken begynner å bli full, og Åse får vite at om noen timer kan hun få se det ferdige verket.

• Les også: – Utdanningen gir kunsten nye dimensjoner

Svette og maling

Så setter Terje seg i et rolig hjørne for å gjøre ferdig. verket Pensler roterer i malerskrinet og tegningen begynner å få liv.

– Jeg svetter litt nå, sier han. Et slikt prosjekt har jeg aldri vært med på før.

Trærne blir grønne, skjærene kommer på plass. Fargerike mennesker fyller Åses terrasse og himmelen blir blå.

Katten glemmer han heller ikke.

Huset mitt!

Så er det alvor. Timene har gått, og Åse kommer trippende inn i radiostudioet. En litt smånervøs Terje står klar med tegneblokken godt lukket.

Han hilser og smiler, og Åse får endelig se den ferdige tegningen av alt hun har beskrevet.

– Åh! Det er jo huset mitt, utbryter hun strålende.

Verket blir nøye inspisert av en lykkelig "beskriver". Hun finner katten, skjærene, vennene, mannen. Ja, alt hun ville ha med.

– Jeg er så glad i bilder av hus. Dette skal rett opp på veggen sammen med de andre!

Hun smiler bredt før hun tar bildet forsiktig i hendene og sier takk, takk, takk.

• Les flere nyheter