Kjemper for å få godkjent yrkesskader

– Jeg gikk helt i kjelleren. Jeg reagerte til slutt på alle ting, sier 28 år gamle Siv Lisbeth Krogset.

Krogset jobbet på ullvarefabirkk hvor hun blant annet farget garn i 14 år. Etter hvert ble hun veldig dårlig.

– Det gikk mange år. Jeg skjønte ikke hvorfor jeg ble syk. Og jeg skjønte ikke at det var arbeidsmiljøet jeg reagert på. Men da jeg havnet skikkelig i kjelleren og begynte å nøste i hva som kunne være problemet, fant jeg fort ut at det var kjemikaliene jeg hadde jobbet med som hadde gjort meg syk, sier hun.

Kunne ikke ha Zalo hjemme

Hun opplevde ofte at halsen var hoven. Etter hvert reagerte hun så sterkt på blant annet malingslukter at hun ble liggende syk i mange dager.

– Ikke engang Zalo eller Lano kunne vi ha hjemme hos oss for jeg ble dårlig av det.

Krogset er fylkesleder i Arbeidsmiljøskaddes landsforening. Der fins det mange historier om folk som har kjempet for å få sykdommene sine godkjente som yrkesskader. Regelverket blir ofte oppfatta som stivbeint.

– Jeg har kjempet i fire-fem år og nå har jeg lagt saken min på is for å få konsentrere meg om familie og venner og andre ting i stedet for å måtte kjempe videre, sier hun.

Bjørn Hilt, leder for arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs hospital, sier at historien til Krogset ikke er utypisk.

– Selv om mange forhold har blitt bedre i industrien så kan man fortsatt finne arbeidsplasser hvor folk er utsatt for påvirkninger som kan føre til at de blir syke, sier han.

Han innrømmer at når man først har blitt syk kan det være vanskelig å få hjelp.

– Noen har problemer i systemet, og det er kanskje når det dukker opp nye sykdomsgrupper, eller sykdommen ikke faller like klart innenfor de kriteriene som er satt, at det kan være vanskelig, sier Hilt.

Han sier at legene ofte har en annen forståelse enn det jussen har.

– Den setter strengere regler for hva som kan godkjennes. Det er en utfordring for oss, jussen og for pasientene.

Vil hjelpe andre

Krogset har ny jobb, og der er arbeidsdagen parfymefri for at hun ikke skal bli syk. Nå vil hun hjelpe andre, etter det hun selv har opplevd.

– Veldig mange av dem som er syke får beskjed om at det er psykisk. Men det er ikke rart at man sliter psykisk når man kanskje er i ferd med å miste både hus, hjem og familie og venner. Alle kan gå i kjelleren av det, sier hun.