Det siste leddet, "-stad", finner vi i svært mange navn i Norge. I norrønt het det "stadir" (med stungen d) - en plass der det finnes en gård. "Stad" har sammenheng med "å stå", og utgangspunktet var trolig en plass der det "stod" dyr.
"Verpel-" - norrønt "Verpill" - kunne bety kagge, tønne, terning. Noen mener at det har vært et tilnavn på en person som var liten og tykk som en tønne - mange "stadir"-navn ble forbundet med et personnavn eller tilnavn. Men "verpel-" kan også gå på terrenget - et landskap som kunne minne om en tønne.
Verpelstad var holdeplasss på Bergensbanen mellom 1936 og 1987.