Hopp til innhold

Digitale prøvekaniner krevde å få skolebøkene tilbake

Nordahl Grieg videregående skole skulle være eksempelet på fremtidens skole, og kun ha pensum på nett. Etter lang tids klaging fra elevene er nå skolebøkene tilbake.

Elever på Nordahl vgs

IKKE PAPIRLØST: Skolehverdagen deres skulle være papirfri. Nå har (fra venstre) Runa Emilie Solberg (18), Liv Aarberg (18) og Tiago Leste (16) fått papirbøkene tilbake.

Foto: Sindre Øye Helgheim / NRK

– Jeg holdt på å gå løs på PC-en og kaste den ut vinduet, fordi den ikke ville gjøre det jeg ba den om.

Det sier Liv Aarberg (18), elev på Nordahl Grieg videregående skole. Den nye skryteskolen i Fana i Bergen skulle være prøveprosjektet på den moderne skolen, helt uten lærebøker og med all undervisning på nett og PC-skjermer.

Problemer med matematikk

Men den digitale skolen har ikke fungert helt som tenkt, forteller Bergens Tidende . Elevene har slitt med å gjøre oppgaver og innleveringer på en PC-skjerm, spesielt i realfagene. Det er rett og slett for tungvint å løse avanserte regnestykker på en PC-skjerm.

– Mange elever føler at ressursene på nett har kommet til kort. Spesielt i matematikken, der mange føler det ikke fungerer optimalt, sier Runa Emilie Solberg (18), leder for elevrådet.

Nordahl Grieg videregående skole har vært en av prøveskolene for Nasjonal digital læringsarena (NDLA). Nettdatabasen er norske fylkeskommuners tilbud for internettbasert undervisning på videregående skoler.

Nordahl Grieg har brukt NDLA siden skolen ble åpnet i 2010. Siden den gang har misnøyen blant elevene vokst, og de har for å få lærebøkene i blekk tilbake. Det har vært startet Facebook-grupper og underskriftskampanje for å få papirbøker tilbake.

NDLA brukes av en rekke skoler i 18 fylkeskommuner rundt om i landet.

LES OGSÅ: Forlag føler seg presset ut av NDLA

– For brå overgang

– Å gå over til at alt skal være på nett, har vært en for brå overgang. Det er så mange ting du må lære og gjøre bare for å få det til. Det tar mye lengre tid og da er det mye bedre å bare skrive rett i boken, sier Aarberg.

– Matte er et såpass tungt fag, at det holder med det. Det som også er greit med lærebøker er at når datamaskinen ikke fungerer, har du muligheten til å finne frem en bok, sier elevrådsleder Solberg.

Skolen har nå kjøpt inn opp mot 5000 lærebøker til sine 900 elever, ifølgeBT. I fag som matematikk, religion, historie og norsk er nå den digitale fremtiden supplert med pensum i bokform.

– Bøkene vi har fått nå dekker de hullene som finnes i den digitale læringsplanen, sier Solberg.

Digitale lærebøker

VANSKELIG MATTE: Elevene klager blant annet på at det er for tungvint å gjøre regnestykker i matematikk på PCer.

Foto: Sindre Øye Helgheim / NRK

Rektor: – Ikke for fort frem

Også mange av lærerne på skolen skal ha vært misfornøyd med den digitale hverdagen. Selv om den digitale skolen har skapt frustrasjon, er ikke rektor Lin Holvik enig i at en har gått for fort frem.

– Nei, det er jeg ikke. Vi lytter til elevene og lærerne, og har åpne høringer der vi snakker med elevene, og svarene vi får om hva de ønsker er ikke entydige.

– Digitale læremidler er ikke en utfordring, men en enorm mulighet. Men en arver noen kulturer og strukturer, der skolen har vært like i mange år, og så skal en inn å endre disse tankemønstrene, sier hun.

Tror på en digital fremtid – i fremtiden

Elevene er glad for at det nytter å gi beskjed.

– Det er veldig positivt at vi blir hørt. Alle elever har rett til en opplæring som fungerer seg selv, og det skal være uavhengig av hvilken læremetode skolene ønsker å bruke, sier Runa Emilie Solberg.

Elevrådslederen syns ikke det er tilbakesteg for norsk skole å måtte børste støvet av bøkene.

– Det er positivt at vi kan lære av feilene, og at vi kan bruke skolebøker igjen – frem til de digitale skoleressursene er gode nok.

Hva syns du om at digitale skoler må finne frem skolebøkene igjen? Bruk kommentarfeltet under.