I ferd med å knekke kreft-gåte

– Jeg føler nå at jeg er på vei tilbake til det livet jeg hadde, og kan fortsette å leve med barna og samboeren min, forteller Trond Helge Karlsen.

Livet hans ble satt på vent da han oppdaget en føflekk med ondartede kreftceller. Men ny medisin har gitt 34-åringen på Askøy i Bergen tilbake framtiden han fryktet å ikke bli en del av.

– Jeg hadde en svulst som vokste og vokste. Men bare noen uker etter at behandlingen begynte, merket jeg at jeg ble bedre. Så følte jeg at trykket begynte å roe seg i det området der svulsten var. Smertene forsvant, og så trakk svulsten seg tilbake, forteller han.

Sulter kreftcellene

Føflekk-kreft med spredning er av de mest hissige og farlige kreft-typene. Den nye behandlingen kan "fryse" svulsten, og få den til å krympe.

– Vi behandler, ikke nødvendigvis kreftcellene, men støtteapparatet som kreftcellene har rundt seg, som støttevev og blodkar. Da blokkerer vi forsyningslinjene til kreftsvulsten, og får svulsten til å stagnere. I noen tilfeller krymper den, forteller Lars A. Akslen, professor i patologi ved Universitetet i Bergen, og leder Centre for Cancer Biomarkers (CCB).

Det betyr i praksis at man sulter kreftcellene ved at de ikke får næring.

Behandling uten cellegift

Forskerne i Bergen studerer biomarkører, et stoff i kroppen som viser hvilke medisiner hver enkelt pasient trenger.

Dermed har forskerne funnet en måte å behandle føflekk-kreft som har spredd seg, uten å bruke cellegift.

En tredjedel av pasientene som har vært med i studiet har fått god effekt av medisinen de fikk.

Fremragende forskning

I dag kom det penger fra Forskningsrådet til å løse flere kreftgåter. Prosjektet skal være et senter for fremragende forskning de neste ti årene.

– Det er rene julekvelden, smiler professor Akslen.

– Og det er biomarkører vi skal jobbe fremover på det nye senteret. Vi skal se på biomarkører i vevsprøver som kan bidra til å målrette behandlingen mot den rette pasienten, og gjøre det mest mulig effektivt, sier Akslen.

– Finnes det noe bedre?

Senteret får 170 millioner kroner fra Forskningsrådet over en tiårsperiode, med mål om å hjelpe slike som Trond Helge Karlsen til å bli helt friske.

– At de kan fortsette å forske på dette, og gjerne kan få medisin som kurerer deg i fremtiden, finnes det noe bedre?, spør Karlsen.

Også to andre sentre for fremragende forskning skal opprettes ved Universitetet i Bergen. Det gjelder romforskning og internasjonal forskning på helsespørsmål som gjelder mor og barn.

139 forskningsmiljøer over hele landet søkte om å få status som Senter for fremragende forskning. Til slutt kom tretten gjennom nåløyet.