Kronprins Olav kritiseres for uttalelser i hemmelig brev

Året er 1944. 152 britiske fly bomber Låksevåg i Bergen. Bombene er rettet mot ubåtbunkeren og verftet som tyskerne drev under krigen.

Men dette er også et boligområde, og like ovenfor ubåtbunkeren ligger Holen barneskole. 61 skolebarn blir drept i angrepet.

Les også: Vurderer Holen-senskader på nytt

– Det var rett og slett en forferdelig tragedie, forteller Rolf Zakariassen, som befant seg like ved skolen i sukkerkø da det smalt.

Les hele brevet fra Kronprins Olav

– «Kan ikke beklages»

Til sammen gikk 193 sivilie liv tapt under de allierte angrepene på Laksevåg.

I etterkant av angrepene sendte det norske forsvarets overkommando som da befant seg i England et brev til Forsvarsdepartementet i London. Brevet var signert av forsvarssjef Kronprins Olav.

Les også: Krigspensjon til bomberammede

Der svarer han på kritikk fra sine egne rundt tapet av sivile på Laksevåg. Der forklarer de viktigheten av angrepene.

– Militære holdninger

Brevet er funnet i forbindelse med forarbeidet til en ny bok om bombingen av Laksevåg. Forfatterne har dukket dypt inn i norske og britiske krigsarkiv.

– Sivilie tap i nærheten av et bombemål kunne de ikke beklage seg over, uansett hvor sørgelig dette var. Dette brevet viser at Kronprins Olavs vurderinger i London som forsvarssjef var rent militære, sier en av forfatterne Bjørn Davidsen.

– Han vurderer dette rent militært, sier han.

Se NRK-reportasje om bombingen av Laksevåg

Kritiserer tap av teater

Videre i brevet kommenterer Kronprins Olav bombingen av Engen lenger inn i sentrum, der 50 hus, blant annet Det Gamle Teater og Teatermuseet, ble bombet.

Det han ikke visste da var at disse bombene ble sluppet ved et uhell.

– Det kronprinsen skriver rett ut at vi ikke kan beklage oss over at norske liv går tapt i områder som er i nærheten av mål, men derimot når det skjer lenger borte er det veldig kritikkverdig, sier Davidsen.

Sterk kontrast

Etter krigen, 28. juli 1945, besøkte Kronprins Olav Holen skole. Det han sa da, står i sterk kontrast til holdningene i brevet som ble sendt da krigen fortsatt pågikk.

– Da var han ikke lenger forsvarssjef, og han snakket om at de engelske flygerne ikke visste om at det var barn på skolen, at de trodde den var fraflyttet, sier Davidsen.

Tror du kronprinsen hadde behov for å unnskylde britene etter krigen?

– Det hadde han helt åpenbart. Han hadde behov for å bygge opp både seg selv og kongen som de store landsfaderne som holdt sin hånd over innbyggerne og trøstet dem, mener forfatteren.

– Skylden ble etter hvert lagt på tyskerne og NS-ordføreren, legger han til.