Da skal politiet og de andre blålysetatene kommunisere på det nye lukkede nødnettet, som både skal ha langt bedre kapasitet enn dagens radiosamband, samt være avlyttingssikkert.
LES OGSÅ:
– Ansvar og regler ikke klare nok
Samtidig innebærer dette at store mengder personopplysninger daglig vil bli brettet ut på et nett med mange brukere i forskjellige etater. Myndighetene har ennå ikke avklart hvordan disse opplysingene skal håndteres.
Hvem skal for eksempel få vite at du er domfelt for å ha kjørt i fylla eller få tilgang til hele sykehistorien din? Datatilsynet er bekymret for at slik informasjon skal komme uvedkommende for øre på nødnettet.
– Slik dette systemet er lagt opp per i dag, er ikke ansvarsgrensene og -reglene klare nok. Dette handler om taushetsplikt, og vi er opptatt av at den blir ivaretatt. Vi ser at den kan komme under press når flere etater skal bruke samme nett, sier direktør Bjørn Erik Thon til NRK.no.
LES OGSÅ:
Departementet i dialog med nødetatene
Forvaltningsorganet har nå bedt Justisdepartementet finne løsninger som skal sikre at sensitive personopplysninger blir ivaretatt på en god måte.
– Vi vil ha en egen lov som sikrer at disse opplysningene ikke kommer i gale hender. Der skal det stå hvor lenge opplysningene skal lagres, når de skal slettes og hvem som har tilgang til dem, sier Thon.
Seniorrådgiver Gunhild Helmers i Direktoratet for nødkommunikasjon bekrefter at en nå ser på ulike løsninger for å sikre personvernet bedre. Hun bekrefter at en ny lov knyttet til det digitale nødnettet kan bli et alternativ.
– Trolig trenger vi en presisering av regelverket. Dette er noe vi må få til sammen med departementet og nødetatene, og det er det vi har begynt på nå, sier Helmers til NRK.no.