Hopp til innhold

Har du hørt om «passiv drikking»?

Vi nordmenn drikker oftere og mer enn før. Nå innfører regjeringen et nytt begrep. De vil «passiv drikking» til livs.

Flasker

VI DRIKKER MER: – Vi har sterkt økende alkoholbruk som er ganske bekymringsfullt. Det er få land hvor det øker så mye som i Norge, sier stortingsrepresentant Kjersti Toppe.

Foto: Illustrasjon/Colourbox

Kjersti Toppe

RUSMELDING: Stortingsmeldinga om rus legges fram i dag. Kjersti Toppe varsler økt fokus på barn framover.

Foto: Andreas Grimsæth / NRK

– Vi tar etter drikkekulturen i andre land samtidig som vi beholder den uheldige drikkekulturen med fyll og flatfyll i helgene, sier stortingsrepresentant Kjersti Toppe fra Senterpartiet.

Sammen med de andre helsepolitikerne fra regjeringspartiene vil hun ha fokus på alkoholforbruk som går utover andre.

Vil sette fokus på de som ikke drikker

Passiv drikking blir innført som et begrep i Stortingsmeldinga om rus som legges fram i dag, fredag.

– Det er for å fokusere på alle de konsekvensene drikking har for omgivelsene, sier Toppe til NRK.no.

Alkoholforbruket øker i forbindelse med idrettsarrangement, i forbindelse med jobben og organisasjonsliv, og ikke minst er det mange som tar seg noen glass dag slik folk gjør lengre sør i Europa.

– Vi har sterkt økende alkoholbruk som er ganske bekymringsfullt. Det er få land hvor det øker så mye som i Norge.

– Lov å ta seg et glass

For selv om fulle voksne kan ha det rasande festelig blir mange barn og familiemedlemmer ofte uskyldige offer når de voksne drikker alkohol.

– Man opplever et ubehag ved å se foreldre betydelig beruset, sier Kari Lossius som er klinikkdirektør ved Bergensklinikkene.

– Det betyr ikke at foreldre ikke kan ha seg et glass vin foran ungene sine. Det handler om at hvis adfreden din over tid blir markant forandret, og du ikke greier å ta vare på de forpliktelsene du har som omsorgsperson, så er dette til skade, forklarer Lossius.