Lengre barselpermisjon for mødre og barnehageplass slår positivt ut på barns skoleprestasjoner, ifølge en undersøkelse fra Universitetet i Bergen.
Katrine Vellesen Løken ved UIB har i tre år studert hvordan barn født rett før og etter innføringen av fire måneders betalt barselpermisjon i 1977.
Før reformen tok norske mødre i snitt ut åtte måneders ubetalt permisjon. Etter reformen hadde snittet økt til tolv måneder ettersom mange valgte å ta både betalt og utbetalt permisjon.Undersøkelsene Løken har gjort tyder på at lengre permisjon blant mødre gir bedre resultater når barnet går på skolen senere i livet. Lengden på permisjonen har også sammenheng med fullføring av skolen.
I rene tall viser undersøkelsen at andelen som fullførte økte fra 80 til 83 prosent. Den positive effekten på utdanning hos barna har vært ekstra stor hos mødre med lav inntekt, og lavere grad av utdanning. Studiene har også avdekket at barn som går i barnehage blir bedre elever.
- Det å gå i barnehage har positiv effekt på karakterene på ungdomsskolen, sier Løken.
Barn uten barnehageerfaring fikk karakteren 3 i snitt, mens barnehagebarna oppnådde 3,3 i snitt.
- Vi antar at noe av grunnlaget for funnene er viktigheten av at barna opplever stabilitet det første leveåret. Det gir grunnlaget for trygghet videre også, sier Løken.
Løken understreker at avhandlingen ikke utelukker at pappas tilstedeværelse har like positiv effekt.
- Vi har ikke hatt pappaperm lenge nok til å se langtidseffektene. Derfor har vi under dette studiet konsentrert oss om mødrene, sier hun.
NTB