- Inngifte gir barn med skader

Men sjansen for å få barn med medfødte skader øker betraktelig ved inngifte.

– Dersom en får barn med et søskenbarn så er risikoen for å få et barn med alvorlig utviklingsavvik doblet i forhold til andre, sier seksjonsoverlege og spesialist i medisinsk genetikk på Haukeland Sykehus, Gunnar Houge.

– Tenker ikke på det

En studie fra Ullevål sykehus viser at risikoen for fremadskridende hjernesykdommer hos norsk-pakistanske barn er sju ganger høyere enn hos norske barn.

– Det kan bli dramatisk, særlig dersom det er snakk om en alvorlig sykdom, sier han.

Han tror ikke de er klar over hvilken fare det er å få barn med nære slektninger.

– De fleste tenker ikke på dette før de opplever det. Dette er en tradisjon, og de har kanskje ikke sett de problemene i hjemlandet slik de ser det her i landet, sier han.

• LES OGSÅ: Finn kromosomfeil med data

– Dette sliter

Raajini Rajalingam fra Sri Lanka jobber ved Nygård skole, den mest flerkulturelle skolen i Bergen. Hun vet om flere innvandrere som har giftet seg og fått barn med sitt eget søskenbarn. Hun mener dette byr på flere vanskeligheter.

– Jeg synes ikke dette er greit. Barna kan bli syke, og det er ikke noe kjekt hverken for mor eller far. Det sliter på forholdet, de sliter seg ut. I tillegg koster det samfunnet mye, sier hun.

Hun har tatt opp tema om inngifte med ungdomsmiljøet fra Sri Lanka i byen.

– De tar avstand fra søskenbarnekteskap. De synes det virker så rart og ekkelt, sier hun.

Inngifte defineres som ekteskap mellom mennesker som er tremenninger eller nærmere i slekt.

Hva skjer

Camilla Stoltenberg ved Folkehelseinstituttet har tidligere forklart til NHI.NO (Norsk helseinformatikk) hva som skjer når nære slektninger får barn sammen:

«Arvematerialet (DNA-molekylet) inneholder tusenvis av ulike gener, og for hvert gen er det to utgaver – én fra mor og én fra far. Ofte vil de to utgavene være forskjellige, fordi foreldrene kommer fra forskjellige familier og har ulike gen-varianter. Hvis to individer er i slekt, har de en viss andel gen-varianter til felles, fordi de har felles forfedre.

Jo nærmere slektskap, jo flere gen-varianter vil være like hos de to individene. Når det foreligger to ulike varianter av et gen, er det oftest slik at den ene varianten overstyrer den andre. Den styrende varianten kalles det dominante genet, mens den vikende varianten kalles det recessive genet. Mange gen-varianter som koder for arvelige sykdommer, er recessive. Dette er gunstig for de fleste, for hvis man har et normalt gen i tillegg, vil dette være dominant. Personen er da en bærer av sykdommen, men er ikke selv syk. Sykdomsgenet vil imidlertid kunne føres videre til senere generasjoner.»