- Mitt mål er allerede delvis oppnådd

– Du skal nå egentlig ikke spørre etter en kvinnes alder da, sier hun smilende. Marianne er oftest glad.Eller som den eldste sønnen sa i første episode av TV-serien Jentene på Toten:

«Gøy å se at han har det mye bedre. Eller hun... Har ikke helt vent meg til det.»

– Det er jo mye dette det handler om, sier Marianne. Hun hadde det ikke så greit som kvinne i en mannskropp. At hun slet var tydelig, også for sønnene hun var far til.

Marianne er en av de ti transpersonene som står frem i TV-serien og forteller om sitt liv og de utfordringene som er knyttet til å være født med feil kjønn. Selv vil hun gjerne også rose Marion i «Jentene på Toten» for den hjelpen hun har gitt svært mange transpersoner.

Inntil for et drøyt år siden levde Manrianne som mann. Men fra den dagen hun «kom ut», har mye endret seg.

SE VIDEO HER: Jentene på Toten 1:8

– Jeg har vært åpen. Egentlig har jeg ikke hatt noe valg. For jeg bor fortsatt på samme sted. Folk ser jo endringen. Men det har vært vanskelig, inrømmer hun.

Å være transperson handler ikke bare medisinering og operasjon.

– Jeg har følt at noe var galt siden jeg var liten. Men jeg har ikke visst helt hva jeg har savnet. Ikke før nå når tingene faller på plass.

– Men selv om jeg ikke ser veldig maskulin ut, så er det ikke «bare».

Man skal både lære, øve og venne seg til. Sminke og hår, ganglag og klær. Og for dem som har vært mann, å lære å te seg som en dame.

– To har tatt kontakt allerede

Et av Mariannes mål med å være med på Jentene på Toten, var å skape mer åpenhet omkring det å være transvestitt.

– Og sånn sett er jeg delvis i mål allerede. Så langt har to personer tatt kontakt med meg etter det første programmet.

– Etter at folk har sett oss, har folk i deres omgivelser plutselig reagert anerledes på dem. Mer sånn «å, er det sånn?»

Akkurat det synes Marianne er verd prisen med å fortelle på TV om livet som transperson. At hun kan være med å gjøre livet litt lettere for andre.

– Det er viktig at folk flest får lære mer om dette. For det er vanskelig. Mye verre enn det trenger være.

– Medfødt feil

– Det handler om å være født med et handicap, en feil, lidelse eller skavank. Er du født med hjertefeil eller en vanskapt fot er det liksom greit. Men feil kjønn er verre...

– Og for mange blir det kjempevanskelig. Det er mange barn og unge som ikke takler dette. Her er store mørketall på selvskading og selvmord.

– Vi kan ikke ha det slik, sier Marianne. Hun understreker at like lite som man kan hjelpe for at man er født med hjertefeil, kan man for at man er født med feil kjønn. Og viser til nyere forskning på feltet.

Og det er ikke, – slik Marianne fikk beskjed om da hun første gang søkte hjelp hos helsevesenet, «bare å ta seg sammen.»

– Et dobbelt paradoks

Hun synes at helsevesenet gjør det unødvendig vanskelig for dem som er født med et kjønn inni seg og ett utenpå.

– Å være transe regnes som en psykisk lidelse. Men det er den eneste psykiske lidelsen som krever kirurgisk behandling.

– Men for å få denne kirurgiske behandlingen må du gjennom masse psykisske tester for å vise at du er helt psykisk frisk og sunn.

Marianne smiler, men er opprørt over det paradokset. Swelv om hun fopr egen del er godt på vei med å bygge seg opp igjen med sin nye identitet. Nå som kvinne.