Kjemper mot forvaring

Slik forsøker han å overbevise retten om at han ikke vil begå overgrep igjen, og at det dermed ikke er noen grunn til å dømme ham til forvaring, det nærmeste vi kommer livstidsstraff i Norge.

Aktor Per Egil Volledal har i tiltalen åpnet for at han kan komme til å legge ned påstand om forvaring når prosedyrene skal holdes en gang rundt påsketider neste år. Om det kommer til å bli gjort, er altfor tidlig å uttale seg om, sier Volledal til NTB.

Heller ikke den 57-årige tiltaltes forsvarer Gunhild Lærum vil uttale seg om dette spørsmålet nå.

Risiko

Rett nedenfor dommerbordet, med ryggen til dommerne, sitter to menn som har stor innvirkning på forvaringsspørsmålet. De to rettspsykiatrisk sakkyndige, Henning Værøy og Pål Grøndahl, sitter vis-a-vis vitneboksen og kan se tiltalte rett inn i øynene og studere hans reaksjoner når han forklarer seg.

– Vi skal foreta en risikovurdering og komme med en prognose. Vi vurderer hvordan den tiltalte snakker, hva han svarer og hvordan han reagerer på de fornærmedes forklaringer, sier psykologspesialist Grøndahl. Han understreker at de to ikke skal han noen mening om hva slags straffereaksjon som er riktig, om den som sitter i tiltaleboksen skal dømmes til forvaring eller ikke.

– Da går vi inn i straffeprosessen, og det skal vi ikke gjøre. Vi gir en erklæring som på mange måter beskriver et menneske, og da kan retten bruke det for det der er verdt, sier Grøndahl.

Mange samtaler

Han har allerede hatt mange samtaler med 57-åringen og har levert sin rapport til tingretten.

– Vi kom tidlig inn i saken. Kommer vi til at det har skjedd dyptgripende, nye ting under rettssaken som bør med, kommer vi med en tilleggserklæring. Om det skjer i denne saken, er for tidlig å si, sier Grøndahl. Så langt i rettssaken har han stilt flere, svært direkte spørsmål til den tiltalte 57-åringen, blant annet om hvorfor hans behov for spenning resulterte i overgrep.

70 i forvaring

Forvaring er det strengeste virkemidlet Norge som rettsnasjon kan ty til. Det skal brukes mot personer som utgjør en varig og gjentakende fare for omgivelsene. Den blir typisk brukt mot voldsmenn, overgripere eller personer som etter gjentatte alvorlige lovbrudd ikke greier å holde seg unna kriminalitet.

I dag sitter 70 personer på forvaring i norske fengsler. Det er 68 menn og to kvinner. Tall fra 2007 viser at personer dømt for seksuallovbrudd utgjør om lag en tredel av alle forvaringsdømte. Ifølge Grøndahl defineres ikke pedofili som en legning på linje med heterofile eller homofile.

– Pedofili er noe et menneske kan utvikle som følge av en hendelse eller spesielle opplevelser. Det blir som en bulk i følelseslivet og hindrer et menneske å utvikle normale seksuelle relasjoner til andre voksne, sier Grøndahl.

Spenning ikke pedofil

Flere fagmiljøer arbeider med å kurere pedofile, og den tiltalte i lommemannsaken er selv under behandling hos psykolog Thore Langfeldt. Det er innsikten 57-åringen har opparbeidet seg gjennom denne terapien, som har ført til at han i dag kaller seg frisk.

I retten har han gjentatte ganger sagt at det ikke var noen seksuell spenning knyttet til at barna puttet hendene i de hullete lommene hans, men at det var spenningen ved at de var under den seksuelle lavalderen som var interessant. Den seksuelle biten gjør at det blir ulovlig.

Jeg ble ikke seksuelt tent på denne aldersgruppen, sa 57-åringen. Han hevder derimot at han gjennom terapien har oppdaget at han er omtrent 20 prosent bifil. På spørsmål i retten om han er blitt frisk nok til å løslates, har den tiltalte også svart at han behøver flere år med behandling før han kan komme tilbake til samfunnet.

– Hvor lang tid det kan ta å kurere noen fra pedofili er det helt umulig å si noe om, sier Grøndahl på generelt grunnlag.

LES OGSÅ: Påkjenning å vitne mot Andersen|- Sønnen min har hatt det tungt|17-åringens mor forklarer seg|– Snakk med barna om «Lommemannen»

(NTB)