Konserten mandag var Mark Knopflers syvende opptreden i Norge etter at han i det stille avviklet Dire Straits på begynnelsen av nittitallet.
Selv om 58-åringen alltid leverer varene, er det ikke til å legge skjul på at fansen ofte kan stille spørsmål om han selv er hjertelig til stede på scenen, og låtutvalget har tidvis vært en tålmodighetsprøve for de i salen som ikke tilhører den harde kjerne av blodfans.
Få fra siste plate
Men i Vestlandshallen stemte alt. Knopfler var virkelig i godlune, smilte og vinket til publikum og sendte sågar slengkyss til trommeslager Danny Cummings og pianist Matt Rollings under bandintroduksjonen.
INNFRIDDE: Stjernegitaristen imponerte med en svært velkomponert setliste i Bergen.
Foto: Roy Hilmar Svendsen / NRKNå skal ingen beskylde stjernegitaristen for å være utstyrt med en fantastisk stemme, men under gårsdagens konsert gjorde han sitt aller beste og sang så klart, rent og tydelig som det er mulig for ham – i kontrast til for eksempel i Oslo Spektrum i 2001, hvor Knopfler mer eller mindre mumlet og gryntet seg gjennom hele konserten.
58-åringen er aktuell med det svært lavmælte albumet «Kill To Get Crimson», men valgte oppsiktsvekkende nok bare å spille to låter fra den ferske platen, «The Fish And The Bird» og «True Love Will Never Fade». Setlisten var i stedet bygget opp som en ren greatest hits-parade fra mannens solokarriere, ispedd noen nøye utplukkete Dire Straits-klassikere.
Mektig start
Det startet countryaktig med «Cannibals», fortsatte med den fengende rockeren «Why Aye Man», før Knopfler dro til med de to åpningslåtene fra storselgeren «Sailing To Philadelphia» fra 2000. Stort nærmere en perfekt start på kvelden skal det godt gjøres å komme.
Nærmere 8000 fremmøtte fikk tidlig demonstrert at Knopfler slett ikke er den eneste i bandet som stiller i musikernes elitedivisjon. Gitarist Richard Bennett, keyboardist Guy Fletcher og de øvrige i bandet havnet i går likevel litt i skyggen av nykommeren John McCusker som imponerte stort i samspillet med Knopfler, enten han trakterte fele, fløyte eller strengeinstrumenter.
Dire Straits-klassikere
Blant høydepunktene i går var en gnistrende «Hill Farmer’s Blues», en sterkt omarrangert versjon av «Marbletown» og episke «Speedway At Nazareth», en av bandets egne store favoritter.
Fem Dire Straits-låter ble det også, til publikums elleville glede: «Romeo & Juliet», «Sultans Of Swing», «Brothers In Arms», «So Far Away» og monumentale «Telegraph Road».
I den grad noen gikk skuffet hjem fra Vestlandshallen, må det ha vært de som kom utelukkende for å høre «Money For Nothing» eller «Walk Of Life», som begge har vært fast inventar på Knopflers konserter frem til denne turnéen.
Åtte tusen smil
De må likevel ha vært i et forsvinnende mindretall, for da Knopfler avsluttet med vakre «Going Home», hadde han nær åtte tusen salige smil foran seg.
Ikke rart at da sjefen selv kostet på seg enda et skikkelig glis da han seierssikkert løftet Fender-gitaren over hodet og takket bergenserne for fremmøtet.
En skikkelig borteseier.