Kan kokken få alle disse barna til å spise fisk og blåskjell?

– Æææææsj.

Lille Nathaniel pirker borti den lille oransje laskeklumpen. Sushiens sashimilaks anses som en delikatesse i de fleste verdenshjørner, men det gjør den ikke hos den snart seks år gamle gutten fra Askøy utenfor Bergen.

– Men har du smakt?

På andre siden av bordet gjør Fredrik Hald et tappert forsøk på å gjøre den lille laksebiten fristende. Foran ham står seks 5- og 6-åringer, med blikk som lyser alt fra smattende sult til dyp skepsis.

Fiskekokken er på plass i Bakarvågen Fus barnehage for å forsøke å svare på spørsmålet som mange tar for gitt: Er det sant at barn ikke liker fisk og sjømat?

Med seg har han to retter som de fleste småbarnsforeldre trolig ville gruet for å prøve seg på til middag en travel hverdag: kokte blåskjell og rå sashimilaks dyppet i soyasaus.

LÆRER BEDRE: Barn kan få bedre læreevne om de får i seg nok fisk, viser studier. Her ser Eira Moe-Rosseland på at Tirill Dalseghagen Henriksen og Henrick August Sørum slurper i seg blåskjell.

Foto: Sindre Øye Helgheim/NRK

– Barn spiser sjømat

Hald er ansvarlig for nye produkt i Lerøy Seafoods, er tidligere kåret til årets kjøkkensjef i Norge og har jobbet med å få barn til å spise fisk i snart 30 år. Han er ikke i tvil.

– Jeg mener det er en stor myte og helt feil at barn ikke liker fisk. Nå har jeg reist rundt og servert fiskemat til barn i så mange år, og det skjer så å si hver gang jeg prøver. Barn spiser sjømat.

Hald mener det er mye foreldre kan gjøre på kjøkken i de norske hjem for at fisk blir en mer naturlig del av familiens hverdagsmat.

– Retter som laks og blåskjell er bløtt, søtt og oransje. Hvordan kan barn ikke like det?

– EN MYTE: – Det er en myte at barn ikke spiser sjømat, sier Fredrik Hald. Han mener foreldre må skjønne at det ikke tar lang tid å lage fiskemiddag.

Foto: Sindre Øye Helgheim/NRK

– Begynner man å snakke med barna om fisken på den måten, så skjer det noe oppi hodene deres. Det handler om at de må forstå hva de spiser, at det ikke blir for vanskelig for dem og at de får det uten skinn og bein.

Han har gitt oss tre raske oppskrifter og ti enkle tips for å få mer fisk inn i hjemmet.

Lakseburger

• Om
• Ingredienser
• Slik gjør du

Om retten

Denne retten har Fredrik Hald servert til barn og unge i nesten 20 år, og den blir alltid godt mottatt. Han serverer maten på en kjent måte og på barnas premisser!

Til 4 personer:
400 gram laksekjøtt
1 ss persille
1 ts salt
½ ts svart pepper
Olje til steking
4 hamburgerbrød
Salat
Agurk
Sitronmajones (kjøpes i butikk)

Slik gjør du:

Finhakk laksefileten og bland inn persille, salt og pepper (gjerne grovkvernet). Form fire flate lakseburgere og stek dem i olje i cirka to minutter på hver side. Varm burgerbrødene lett i stekeovnen på 120 grader til de er lune.

Serveringstips: La barna være med og bygge sin egen burger. Sett alle ingrediensene på bordet og la dem ordne seg selv. Pass på at de bruker nok sitronmajones slik at det blir saftig og godt!

Foto: Mette Randem

• Se flere av Fredriks fiskeoppskrifter lenger nede i artikkelen.

Har aldri fisk til middag

Men fiskekokkens klare tale til tross: Norske barn spiser for lite fisk, og noe skjer fra de kommer opp i barnehagealder.

DERFOR ER FISK BRA: Barn får i seg vitamin D, jod, selen og omega 3-fettsyrer når de spiser fisk, forteller Ingvild Eide Graff, forskningsdirektør hos Nifes.

• Mens barn under to år spiser en god del fisk, spiser 75 prosent av alle barn mellom fire og tretten år sjelden eller aldri fet fisk til middag.
• Barna som ikke spiser fisk går glipp av viktige næringsstoffer. Fisken bidrar blant annet med omega 3-fettsyrer som kan gi bedre læringsevne.

En av dem som har forsket mye på hvor mye barn spiser av fisk, er Ingvild Eide Graff. Hun er forskningsdirektør på Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (Nifes), og forteller oss det vi alle egentlig vet. Vi bør spise mer fisk.

– Flere av næringsstoffene i fisk er spesielt viktige for barn, og omega 3-fettsyrene er sentrale for barns hjerneutvikling allerede fra de ligger i magen, sier hun.

Lærer bedre med omega 3

Graff forteller at studier med marint omega 3 viser at litt mer fisk i kostholdet kan gjøre at barna lærer bedre. Studiene er gjort på barn i 5-12-årsalderen, men man vet ikke helt hvor mye fisken betyr.

Studiene så langt er nemlig kun gjort uten å gi barna fisk, bare ved å gi dem næringsstoffene som finnes i fisken.

– Det er likevel sannsynlig at de aller fleste barn med et lavt sjømatinntak kan tjene på å spise mer sjømat.

– Om barn som allerede spiser mye sjømat vil få noe bedre læringsevne av å spise enda mer, er vanskeligere å si noe om. Men disse barna er det ikke mange av i Norge, forteller hun.

– Kan jeg få uten sånn saus?

I Bakarvågen barnehage har Julian, Nathaniel og de andre begynt å teste Fredriks rå laks. Men de fargerike fiskestykkene og tallerkenene til tross, mye av laksen kommer ikke lenger enn tungespissen.

– Det var ikke godt, klager Julian (5).

– Det smakte altfor sterkt, samstemmer Eira (5).

Kokken vet råd og har på kort tid skåret opp to nye laksestykker og serverer på ny – denne gang uten soyasaus. Det faller i smak.

– Jeg vil også ha, utbryter Henrick (5 ½), etter å ha sett laksen gå ned på høykant hos de andre.

– Kan jeg også få uten sånn saus? spør Isabella (5 ½).

Laksepizza

• Om
• Ingredienser
• Slik gjør du

Om retten

Vi nordmenn spiser mer pizza enn de fleste andre nasjoner, og da er det flott å kunne variere smaken. Sjømat på pizzaen smaker herlig – spesielt i den varme årstiden.

Til 4 personer:
600 gram laksefilet uten skinn og bein
5 ss tomatpuré
1 løk
400 gram revet Jarlsberg
1 bunt basilikum
Salt og pepper

Bunn
3 dl vann
25 g fersk gjær
7-8 dl hvetemel
1 ts salt
3 ss olivenolje

Slik gjør du:

Løs opp gjæren i lunkent vann, tilsett oljen og ha i det tørre. Elt i fem minutter og sett deigen til heving i en time. Kjevle ut bunnen så tynn du vil ha den og legg den på en stekeplate. Smør så på tomatpuré som er smakt til med salt og pepper. Deretter legges osten på, så løkringer, lakseterninger og basilikum (revet, ikke hakket). Stek pizzaen på 275 grader på nederste rille i ovnen slik at bunnen blir fin og sprø, cirka ti minutter.

Ekstra tips: Server med Fredriks hvitløksmajones
10-12 fedd hvitløk (som kokes fra kaldt vann to ganger, slik at den blir mør og mild)
2 eggeplommer
3 dl solsikkeolje
2 ss sitronsaft
Salt og pepper

Mos hvitløken, rør inn eggeplommene og spe med sitronsaft og olje. Smak til med salt og pepper. (Kan stå i kjøleskapet under lokk i én uke).

Foto: Mette Randem

Trauste fiskemiddager på 80-tallet

Fredrik Hald har sine tanker om hvorfor «alle» har akseptert at barn og fisk ikke går sammen. Kokken tror mange trauste fiskemiddager på 70- og 80-tallet kan ha deler av skylden.

– Vi hadde en annen måte å spise sjømaten på før. Det var mer bein og skinn, og det var gjerne smeltet smør på siden. Mange av rettene var like, og det tror jeg er noe av det som gjør at mange foreldre i dag mener at fisk er litt traurig.

IKKE GI OPP: Fisk er minst like enkelt som andre retter. Ikke gi opp, og prøv flere ganger, råder kokk Fredrik Hald.

Foto: Sindre Øye Helgheim/NRK

Han tror dagens foreldre sine egne dårlige fiskeopplevelser fra barndommen kan smitte over på barna.

– Å sitte og spise en torskeskrive med mye bein er gjerne ikke det som gir deg inspirasjon til selv å lage mat.

Men hva gjør foreldre når det er hverdag, man skal finne middag og frustrasjonen melder seg foran frysedisken?

– Det kan være vanskelig, men mitt inntrykk er at flere og flere foreldre ønsker å gi barna sjømat. De etterlyser oppskrifter, og mange tror det er vanskeligere enn det er. Derfor er det superviktig å lære både barn og foreldre hvor enkelt dette er.

– Overfører egne holdninger til barna

Siril Alm er stipendiat på Matforskningsinstituttet (Nofima), og har forsket mye på hva som påvirker barns forhold til sjømat. Hun er enig i fiskekokkens oppfatning: Foreldres holdninger har mye å si.

OVERFØRER HOLNDINGER: Forsker Siril Alm tror foreldre tar for gitt at barna ikke liker fisk, dersom de ikke gjør det selv.

Foto: Nofima

– Mitt inntrykk er at foreldre har sine meninger om fisk, og overfører det til ungene, sier Alm, som tror mange foreldre rett og slett undervurderer barna.

– Foreldre har vokst opp med lite variasjon og kan ha negative holdninger til fisk. Da tror de at fisk er noe barna ikke liker, men jeg tror ungene har et langt mer åpent sinn til sjømat.

Forskeren trekker frem to ting som noe av det viktigste foreldre kan gjøre: Å la barna bli vant med å spise fisk – og ikke gi opp.

– Det handler om eksponering, og å tilby en rett flere ganger. Jo mer vant barna blir til maten, desto mer vant blir de på at den er trygg å spise. Dersom de for eksempel er glad i gulrot, bør man servere sammen med fisken.

– Og det holder ikke å servere en rett en, to eller tre ganger. Tidligere studier har vist at man må gi barna en ny rett opp mot ti ganger før den blir akseptert. Dersom barna fortsatt nekter, bør man prøve en ny oppskrift, sier Alm.

Blåskjell i kremet saus

• Om
• Ingredienser
• Slik gjør du

Om retten

Dette er Fredrik Halds basisoppskrift på blåskjell. Denne er flott som forrett eller som en egen rett til kveldskos, da gjerne servert med pommes frites eller baguette.

Til 4 personer:
2 kg blåskjell
Noen sjalottløk
4 fedd hvitløk (eller annet krydder etter eget ønske)
1 dl hvitvin
2 dl kremfløte
Litt crème Fraiche

Slik gjør du:

Finhakk sjalottløk og tilsett ønsket smak (hvitløk, eller f. eks. basilikum, chili og soltørkede tomater eller sopp). Tilsett hvitvin og kok inn til det meste av hvitvinen er kokt bort.

Deretter tilsettes kremfløte og crème fraiche og kok dette inn til en tykk saus. Ønsker man mer saus er det bare å øke på (men med mindre vin enn fløte).

Til slutt tilsettes blåskjellene som kokes under lokk til de åpner seg.

God middag!

Foto: Øystein Klakegg

– Sjøgress på blåskjellet!

Rundt kjøkkenbenken i Bakarvågen har kokken akkurat servert sin andre rett: Blåskjell i kremet saus. Og etter å ha fått barna med på leken med laksen, går det unna.

Kokken viser barna hvordan de kan bruke skjellene som klyper og det slår an. Både Eira, Tirill, Henrick og Isabella slurper blåskjellene i seg, mens Julian prøver ett og legger det fra seg. Nathaniel skyver hele skålen høflig fra seg.

– Jeg har smakt det før. Også er det sjøgress på, forklarer han.

Fredrik Hald forsikrer at det kun er persille, uten at det hjelper noe særlig. Det gjør ingenting for Tirill og Henrick, som like godt tar skålen til Julian og Nathaniel og forsyner seg.

– Det smakte godt, rekker hun å kommentere mellom skjellene.

De seks barna gir kokken sin dom: Tommelen opp, ned eller sånn midt på. Tre gir tommelen opp, to midt på og en klart ned.

Kokken sier seg fornøyd, og forsikrer Nathaniel om at det er helt greit å si nei.

– Det er lov ikke å like. Så lenge man har smakt.

JURYEN: Barna viser hva de syns om rå laks og blåskjell. Fra venstre: Nathaniel August Solli (snart 6 år), Julian Lavik Stien (5 1/2 år), Eira Moe-Rosseland (snart 6 år), Tirill Dalseghagen Henriksen (5 1/2 år), Henrick August Sørum (5 1/2 år) og Isabella Strømmen-Arafa (5 1/2 år).

Foto: Jarl Omestad/NRK