Vesle Pus bor på demensavdeling

En liten katt har blitt en fast del av demensavdelingen på Stord sjukeheim. Den fire måneder gamle svarte, litt oransje og litt hvite pusekatten har blitt en av beboerne, men er langt fra syk.

Etter at den ble tatt inn på avdelingen for tre uker siden, har den nå nærmest blitt en del av behandlingen på demensavdelingen.

Sosial effekt

– Katten har veldig positiv effekt på det sosiale, og vi merker at hun er beroligende på alle her, forteller fostermor og sykepleier Liv Astrid Fylkesnes.

Hun heter egentlig Karikari, men alle kaller henne bare for «Pus». Det er enklest slik – for ellers kan det bli så lett å glemme ...

Pus har bare bodd på avdelingen i 18 dager, men er allerede blitt verdensvant og beveger seg daglig mellom gruppene.

– Hun har fått en egen kalender nå til julen. En egen kalender med noe godt i hver dag, sier Liv Lillebø, hjelpepleier på demensavdelingen.

Snakkis

Pleieren merker at pusen har blitt den store snakkisen.

– De snakker om katten, og dette at de har noe å snakke om syns jeg er veldig koselig, sier hun.

Ole bor på sjukeheimen og har funnet et lite garnnøste som han hver dag bruker til å leke med vesle Pus.

– Det er kjempegreier og sosialt, både for meg og de andre her. Man flirer og ler når katten hopper rundt. Hun er veldig leken.

Karikari merker trolig lite til at hukommelsen til dem rundt henne ikke er som den alltid har vært. Hun har blant annet fått sitt eget lille rom, egen seng og doskål.

– Vi klarte ikke å bli enige om navnet, så det ble Pus til slutt. Jeg hadde selv en katt i ungdomsåra, smiler Ole.

Forskning viser positiv virkning

Det er ikke uten grunn at pusen har dukket opp på sjukeheimen.

– Det er lett å prate om dyr, og spesielt får pusen frem gode minner fra barndommen. Det var en av tingene vi la vekt på da vi bestemte å få en katt på avdelingen, sier Lillebø.

Forskning viser at kontakt med dyr kan øke livskvaliteten til demente. Kristine Olsen er doktorgradsstipendiat ved Universitet for miljø og biovitenskap i Aas. Hun forsker på hvilken effekt dyr har for eldre med demens.

– Det som skjer, er at når en sitter og klapper på en katt, så setter det i gang en del fysiologiske reaksjoner i kroppen vår. Blant annet økt får vi utskillelse av en del positive hormoner.

– Det gjør at vi føler oss bra, vi får en følelse av ro og vi blir mer sosial, forklarer Olsen.

Hjelper på hjemlengsel

På Stord sjukeheim dukker katten ofte opp på rommet til Ole også. Han forteller at katten ofte sniker seg inn når nattevakten kommer.

I tunge stunder er vesle Pus god å ha.

– Når noen sier de vil hjem, og at noen hjemme venter på dem, så kan vi finne frem katten. Da tenker man gjerne på litt andre ting, sier Liv Lillebø.