De politiske partiene i Hedmark har alle fått følgende spørsmål om rovdyrpolitikken:
1. Hvordan mener dere sonepolitikken fungerer? (se faktaboks)
2. Ønsker dere en mer effektiv sonepolitikk, med ei sone for rovdyr der det ikke skal være sau, og ei sone for sau der rovdyrskader på sau gir automatisk felling av rovdyret?
3. Hvorfor har sauetapene økt når Stortingets mål var at sauetapene skulle gå ned?
4. Hvor godt fungerer Stortingsmelding nr. 15 som styringsredskap i rovdyrpolitikken? (se faktaboks)
Bakgrunnen for spørsmålene er følgende:
- At sauetapene er størst i de kommunene der husdyra har prioritet.
- At sauetapene i de fire kommunene på Hedmarken (i grønn sone) er mer enn doblet siden 2000.
- At det er erstattet drøyt 7000 sauer hvert år i Hedmark de siste 10 årene.
Dette svarer politikerne:
1. Hvordan mener dere sonepolitikken fungerer?
HØYRE:
Sonepolitikken fungerer ikke. Den er i utgangspunktet svært urettferdig, konfliktskapende og med et DN som er blitt en "stat i staten", blir dette konfliktskapende istedet for konfliktløsende.
FRP:
Den fungerer ikke i det hele tatt, da rovdyrene ikke ser grenser, og vandrer ut og inn av de forskjellige sonene. Galventispa er et godt eksempel på dette.
VENSTRE:
Det kan se ut som om sonepolitikken fungerer dårlig, dersom tapstallene er riktige. Jeg kjenner ikke til hva slags krav til dokumentasjon som kreves og dermed hvor etterrettelige tapstallene er. Tap av sau på beite kan skyldes mange andre forhold enn rovdyr. Hvis så mange sau drepes av rovdyr i grønn sone, fungerer sonepolitikken dårlig. Venstre støtter en gjennomgang av "Rovdyrforliket fra 2004" og dette viser kanskje at vi trenger et nytt faktagrunnlag.
SP:
Vi mener prinsipielt at denne fungerer dårlig. Dette av to grunner. Det er ikke ønskelig å utrydde beitedyra og ødelegge store deler av jakt og friluftslivet i store deler av Hedmark. Rovvviltet kan naturligvis ikke vite hvor de kan leve og hvor de ikke skal leve. I tillegg ødelegger forvaltningen all tillit til at slike soner skulle ha en sjanse.
SV:
Det må være større forskjell på politikken innenfor og utenfor grønn sone.
I grønn sone skal beitedyr ha forrang, og det må settes inn sterkere tiltak for å ta ut skadedyr. Denne ordningen er spesiell for Hedmark, og arbeidet med denne ordningen er i gang.
AP: Løsningen med prioriterte områder for henholdsvis rovdyr og beitedyr fungerer ikke som forutsatt; fordi
- bestandsmålene for rovdyr overskrides (gaupe og jerv),
- noen har fått det for seg at uttak av skadegjørere skal foregå som ordinær jakt, og det blir lite effektivt,
- lista for uttak av skadegjørere i de prioriterte beiteområdene er lagt for høyt,
- kvotene for uttak av rovvilt under ordinær jakt må settes høyere fordi jakt under gode sporingsforhold er mest effektiv,
- forvaltningsmyndighetene respekterer ikke nok sona for ulv, men tillater ulv "over alt".
2. Ønsker dere en mer effektiv sonepolitikk, med ei sone for rovdyr der det ikke skal være sau, og ei sone for sau, der rovdyrskader på sau gir automatisk felling av rovdyret?
HØYRE:
Høyre har fremmet forslag om en evaluering av rovviltforliket. Om sonepolitikken kan fortsette var av de ting vi vil ha evaluert. Den skaper konflikter. Personlig mener jeg at samfunnet må over på positive virkemidler og gi økonomiske insentiver til de lokalmiljøene som må leve med dette. Istedet for å bygge byråkrati i DN som igjen trykker en forvaltning ned over hodet på distrikts-Norge, må vi finne ut hva storsamfunnet må betale til de kommunene som er villige til å ta på seg belastningen ved å huse en ulveflokk. Denne erstatningen skal dekke tapte beiterettigheter, tapte jakt- og utmarksinntekter og gi noe til befolkningen som kompensasjon for tapt livskvalitet. Da ville en også automatisk få lokal forvaltning. Det må bli langt friere avskyting der rovviltet ikke skal være.
FRP:
FrP ønsker ingen soner. Ønsker heller ikke å bevare ulv som et rovdyr vi skal ta vare på.
VENSTRE:
Ja, men er åpen for å diskutere både bestandsmål, sonestørrelse og erstatningsordninger, men med det utgangspunktet at Norge skal ta vare på de store rovdyra.
SP:
Senterpartiet ønsker ikke det. Bestemmer de andre partiene at det skal være slik, må den i gi brukerne tillit til at det skal være slik.
SV:
Stortingsrepresentant Karin Andersen har tatt til orde for at sauebrukere innenfor ulvesona bør få mulighet til å få erstatning for tapt beiterett.
AP:
Løsningen vil ikke fungere fordi rovdyrene forløpig er dårlige på lesing av kart og raskt vil havne innenfor beitesona. En rask og resolutt fellingstillatelse vil ikke redde situasjonen fordi det viser seg særdeles vanskelig å ta ut skadegjørere på barmark uten gode sporingsforhold. Da måtte forutsetningen i så fall være at de fleste rovdyr var radiomerket og kunne peiles og tas ut effektivt for eksempel fra helikopter, jfr svar på spørsmål 1, strekpunkt 2.
3. Hvorfor har sauetapene økt når Stortingets mål var at sauetapene skulle gå ned?
HØYRE:
Fordi rovviltpolitikken er bygget på helt urealistiske forutsetninger. vandringskapasiteten til disse dyrene er enorm, de leser ikke kart og de kjenner ikke sonene. Dessuten er uttak vanskelig. Selv med helikopter og peiling klarer ikke DN å få tak i ei ulvetispe. Det sier noe om DN og det sier noe om ulvens evner til å unngå å bli tatt.
FRP:
Etter FrPs oppfatning er dette et godt bevis at dagens rovdyrpolitikk ikke fungerer i praksis. Dagens rovdyrpolitikk er distriktspolitikk med negativt fortegn.
VENSTRE:
Det kan jeg ikke svare på
SP:
Det er fordi Stortinget har vedtatt en politikk som fører til økt sauetap. I tillegg følger ikke forvaltningen opp politisk fattede vedtak.
SV:
Fordi rovdyrtrykket i grønn sone i dag er for stort og fellingstillatelser ikke er blitt effektuert.
AP:
De har økt fordi det ikke er satset nok på effektivt uttak av skadegjørere (se svarene på spørsmål 1 og 2), grensene for ulvesona overholdes ikke tilstrekkelig, og Stortinget så ikke tydelig nok konsekvensene av de økte rovdyrstammene, særlig skadeeksplosjonen som følger bestandsmålene for bjørn og ulv. Den regionale forvaltningsplanen for Hedmark har dessuten prioritert forebyggende tiltak der rovdyrpresset var forutsatt å bli størst, i områdene prioritert for rovdyr, men likevel med mulighet for utmarksbeite, jfr. Stortingets mål om både beitebruk og levende rovdyr. Når det etablerer seg betydelig med rovdyr i områder hovedprioritert for beitebruk, blir det som å slippe reven inn i hønsegården; de forebyggende tiltakene mot rovdyrskader er ikke investert her.
4. Hvor godt fungerer Stortingsmelding nr. 15 som styringsredskap i rovdyrpolitikken?
HØYRE:
Forutsetningene holder ikke. Stortinget ble gitt en rekke gale forutsetninger og mye skrivebordsteorier som ikke holder i praksis. Dermed duger den heller ikke som styringsredskap.
FRP:
Etter vår mening mening, fungerer denne tilnærmet slik null slik som flertallet på stortinget styrer.
VENSTRE:
Tydeligvis for dårlig.
SP:
Som vedtatt politikk er dette det styringsverktøyet vi har. Senterpartiet har et annet vedtatt program.
SV:
Den fungerer ikke optimalt, særlig fordi fellingstillatelser ikke er blitt effektuert.
AP:
Den har elementer i seg til å kunne fungere betydelig bedre enn den gjør.
5. Vil dere ha en ny Stortingsmelding for rovdyrpolitikken?
HØYRE:
Høyre fremmet i 2008 forslag om en evaluering av rovviltpolitikken. Hadde det blitt vedtatt, hadde man i dag jobbet med en ny Stortingsmelding om rovdyrpolitikken.
FRP:
Ja. Og her må distriktsnorge høre oss. Blant annet i Hedmark.
VENSTRE:
En gjennomgang av rovdyrforliket kan bety en ny stortingsmelding
SP:
Ja. Men det viktige er ikke en melding, men reel endring.
SV:
Rovdyrpolitikk vil alltid være kontroversielt og vanskelig. SV vil ta vare på de fire store rovdyra, men samtidig utnytte beiteressursene i utmarka.
Dette vil kreve nye virkemidler, både i landbruks- og rovdyrpolitikken.
AP:
Det har vi fremmet forslag om, men vi er også klar over at ei ny melding kan gi som resultat at de beitebrukende utmarksregionene i landet kan tape ytterligere terreng. Svaret blir derfor både ja og nei.
