Hver dag får åtte norske kvinner brystkreft. Det er den hyppigste kreftformen hos kvinner. Men at også menn kan rammes, er ukjent for mange.
– Alt raste sammen
Thomas Kolderup fra Stange fikk diagnosen brystkreft i juli 2011.
Ved en tilfeldighet oppdaget han senvinteren 2010 en kul på venstre side av brystet, men han antok det var en fettkjertel og tenkte ikke mer over saken.
Men i mai/juni hadde kulen vokst seg så stor at det ikke lenger var like lett å overse. Etter å ha lest en reportasje som handlet om en mann med brystkreft, oppsøkte Thomas lege.
Like etter kom beskjeden som rundt 15 menn får årlig.
– Verden raste sammen de første dagene etter at jeg fikk beskjeden. Jeg husker jeg satt i hagen og så på ungene som lekte, mens jeg så for meg min egen begravelse.
Omfattende behandling
Etter å ha vært helt ned i kjelleren en periode, bestemte han seg for å ta opp kampen med kreften, det skulle gå bra. Det måtte gå bra.
– Unge folk har fått kreft og levd et langt liv etterpå. Det ville jeg også, sier Thomas i dag.
Han var 37 år da legene opererte vekk svulsten i brystet. Kort tid etter at diagnosen var et faktum, ble behandlingen igangsatt.
To operasjoner og åtte cellegiftbehandlinger ble etterfulgt av fem-seks uker med daglige turer til sjukehuset på Gjøvik for strålebehandling.
Situasjonen tok på, ikke bare for Thomas, men også for omgivelsene.
– Familien tok det så klart tungt, kona måtte delvis sjukmelde seg. Det var utfordrende å skulle fortelle en femåring at pappa er sjuk.
Den eldste sønnen har tilbrakt tid sammen med andre barn i samme situasjon på treffpunkter hos Kreftforeningen på Hamar.
Ønsker større fokus
Thomas håper at hans historie kan bidra til å gjøre menn litt mer obs på forandringer og kuler i brystet. For brystkreft er ikke kun forbeholdt kvinner.
– Mediene bør skrive mer om problemstillinga, mange av dem jeg har snakket med, ante ikke at det var mulig for menn å få brystkreft.
At menn med brystkreft er en liten, og langt på veg ukjent, gruppe, fikk han bekreftet da han og kona var på Montebello-senteret i Mesnali på rekreasjonsopphold.
– Flere kom bort til henne og kommenterte at håret hennes var så langt og fint, kort tid etter behandlingen. De trodde det var hun som hadde brystkreft. Thomas humrer.
Fem måneder har gått siden siste behandlingen ble fullført. I sommer returnerte han til jobben i politiet, vel og merke i redusert stilling.
– Turnusjobbing en risiko
Kroppen er ikke den samme. Tunge gjøremål krever pauser, han er ofte sliten.
Erkjennelsen av hva han har gått gjennom har sunket inn i tiden etter kreftbehandlingen.
– Du får jevnlig oppfølging underveis, men så er du ferdig med behandlingen og da er det liksom klapp på skuldra og hadet bra. For mange er det nok verre å takle i det øyeblikket man er ferdig med behandlingene.
Politimannen har i løpet av det siste året gjort seg mange tanker om hvorfor akkurat han ble rammet.
– Jeg har tenkt mye på det, men vil jo aldri få noe klart svar. Jeg har ikke levd noe utsvevende liv, men turnusjobbing kan være en risikofaktor. Jeg jobbet jo nattevakter i mange år. Er det en ting som er sikkert, så er det at jeg aldri mer skal gjøre det.
Nå er kreften forhåpentligvis et tilbakelagt kapittel. Thomas er en av få i en eksklusiv klubb man ikke ønsker å være medlem i.
– Du har nesten større sjanse for å vinne i Lotto, sier han med et skeivt smil.
Vil du vite mer om temaet?