Hopp til innhold

Begrepet «naving» har gått inn i det norske språket

Nyordet naving tente samfunnsdebatten i slutten av mars om unges holdninger til velferdsgoder. Nå har begrepet gått inn som en del av det norske språket.

Jon Espesæter

Rådgiver i NAV, Jon Espesæter, var ikke forberedt på at begrepet «naving» skulle få så mange reaksjoner.

Foto: Vera Wold / NRK

Vi snakker om begrepet naving – eller å nave.

I slutten av mars i år hadde NRK Hedmark og Oppland en sak om at noen unge utnytter NAV-systemet til å ta seg et friår. Rådgiver i NAV i Kongsvinger, Jon Espesæter, som gjorde begrepet offentlig gjennom intervjuet med NRK, var ikke forberedt på at naving var et ukjent begrep for folk flest.


– Vi jobber litt isolert når vi jobber med ungdom, så for meg var dette et begrep som var kjent og som jeg hadde fanget opp i jobben med de under 25 år, forklarer Espesæter.


– Så jeg var overrasket over omfanget av reaksjonen som kom etter jeg snakket om unges holdning til å nave, innrømmer han.


Naving i Stortingets spørretime


Og reaksjonen lot ikke vente på seg. Allerede samme dag som radio- og nettsaken om naving ble publisert, tok Høyres Torbjørn Røe Isachsen, saken om naving opp i Stortingets spørretime.


– Det har blitt et ord man bruker om det at andre skal ta ansvar, det har blitt et ord man bruker for å ta et friår fra skolen. Det er også et ord jeg kjenner fra mitt hjemfylke Telemark, sa Røe Isachsen på talerstolen i Stortinget i mars.


Politikere, kommentatorer, medier og organisasjoner kastet seg over ordet og fenomenet naving, og det ble mange heftige debatter rundt det å nave. Espesæther fant ut at naving gikk som ild i tørt gress i landets medier først senere den kvelden.


– Det var først på kvelden at jeg skjønte at dette ordet hadde gått land og strand rundt. Det hadde jo nådd helt opp til ministernivå, så det var litt av en dag, forteller Espesæther.


– Kan være et diskriminerende ord.

Jon Espesæter

Jon Espesæther var kjent med ordet å nave i lang tid gjennom jobben.

Foto: Vera Wold / NRK

Men det stoppet ikke der. Ordet naving dukket så opp i Språkrådets liste over Nyord. Seniorrådgiver i Språkrådet, Marit Hovdenak, syntes ordet er litt artig og sier det ikke er så vanlig å lage nye verb, som å nave. Per Egil Hegge har også omtalt naving i sin språkspalte i Aftenposten. Han sier han var usikker på levedyktigheten til begrepet.


– Men man bør alltid være usikker på levetiden til et nyord. Det er forutsigbart å spå hvilke ord som blir en døgnflue og hvilke som etablerer seg og går inn i språket for en lengre periode, forklarer Hegge.


– Hva tror du er årsaken til at akkurat dette ordet havnet i Stortingets spørretime samme dag?


– Når noe havner i Stortingets spørretime så er det jo fordi det blir oppfattet som en politisk sak eller politisk problem, sier Hegge.


Men han sier også at det er flere haker ved slike nyord som å nave, spesielt med tanke på hvilke negative assosiasjoner folk har til ordet.


– Mange oppfattet ordet som sterkt nedsettende. Det er en hake ved slike nyord, at de kan brukes diskriminerende, påpeker Hegge.