Én mann, ett instrument. Det er et voldsomt, massivt instrument. Hestekrefter under panseret, kraften av et symfoniorkester. Gåsehuden tar til, og hårene står som pigger på underarmen.
Allerede da han var seks år gammel sa han at han skulle bli domkantor, men det skulle ta mange år før han for alvor fikk øynene opp for orgelet. Nå har Torkil Skille spilt orgel i 10 år. På den tiden har han utdannet seg til kantor. Nå har han spesialisert seg på romantisk, fransk orgelmusikk. Han er masterkandidat.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
«Hestekrefter»
På Vår Frue kirke i Trondheim sitter 27-åringen og øver. Det gjør han fra klokken 11 om kvelden til klokken to om natten. Det nærmer seg. Dagen da han skal spille masterkonsert.
– Ved å kunne sitte og styre et så stort og flott instrument på egen hånd og kunne leke med alle de forskjellige kombinasjonene og alle de «hestekreftene» man har under panseret, var veldig morsomt, sier Skille.
Han beskriver jobben som krevende og spennende.
– Noe av det morsomme med orgelet er at det er et helt symfoniorkester i seg selv. De franske orgelkomponistene fra midten av 1800-tallet og frem til i dag var dem som virkelig gjorde orgelet til et symfoniorkester ved å sette sammen forskjellige klanger i orgelet og hente fram solostemmer.
Første fremføring
Under eksamen om to uker skal han fremføre et stykke av den franske komponisten Louis Vierne. Han dro på USA-turne i 1927 og fikk kastet mang et gjetord etter seg blant kritikerne.
Masterkandidaten har måttet gjøre en solid mengde research på nettet før han fikk tak i verket. Nå skal stykket fremføres i Norden, for første gang, som masterkonsert.
Etter det, må lillehamringen sette seg nye mål:
– Jeg vil sette i gang noen soloprosjekter og forhåpentligvis også noen konserter i Europa etter hvert, sier Skille.
