Fra to til 12 hjertestartere siden 2008

– Dette er verdens beste sanitet, sier Tore Simensen til GD.

Han er sanitet- og sikkerhetssjef i birkebeinerarrangementene.

• LES OGSÅ: Fikk hjerteinfarkt i Birken uten forvarsel
• LES OGSÅ: Hver åttende birkebeiner rammes av flimmer

Godt forberedt

12 poster langs løypa er lørdag utstyrt med hjertestartere, 14 snøscootere er i beredskap og et redningshelikopter fra Norsk Luftambulanse følger hovedpatruljen fra Rena til Lillehammer.

Simensen, som til daglig jobber ved AMK-sentralen i Gjøvik, peker på økt beredskap med hjertestartere som avgjørende for at det tross alt har gått bra i de fleste tilfeller.

– Men det hjelper ikke mye med hjertestarter så lenge det ikke blir utført livreddende hjerte- og lungeredning. I Birken er det høy tetthet med leger og helsearbeidere. Det har vært en medvirkende årsak til at det har gått bra.

Slik har det ikke alltid vært. For fire år siden var det kun to hjertestartere i det fem mil lange rennet da Jon Eigill Johansen fikk stans, og overlevde.

Må gi rask hjelp

Seksjonsoverlege i hjertesykdommer ved sykehuset i Lillehammer, Ellen Bøhmer, sier det er avgjørende med umiddelbar hjelp.

– Er man først uheldig er man avhengig av å være heldig. Sjansen for å overleve minker for hvert sekund uten førstehjelp ved hjerte- og lungeredning. Samtidig er det en forutsetning med rask tilgang på medisinsk utstyr innen noen få minutter, sier hun til GD.

Bøhmer, som selv skal gå Fredagsbirken, peker også på andre faktorer som gjeldende for den høye overlevelsesprosenten.

– Mange av deltagerne er godt trent. Jeg vil tro de fleste som får hjertestans i Birken får det i forbindelse med hjerteinfarkt som disponerer for hjerterytmeforstyrrelser som kan føre til full stopp. Kommer man gjennom den første akutte fasen med livredning og hjertestarter er sjansen større for at en godt trent og tidligere frisk person overlever, sier Bøhmer.

Hun oppfordrer til å lytte til kroppens signaler i forkant av rennet.

Gode overlevelsessjanser

Birkebeinerrennet er nå verdens største skirenn. I snitt har én deltager falt om med hjertestans hvert år, og alle er reddet. Ikke siden 1999 har en deltager dødd i Birken.

Simensen mener det er naturlig at det skjer alvorlige hendelser hvert år.

– Det er en befolkning på en gjennomsnittlig, norsk småby som skal over fjellet samme dag. Det tar vi høyde for, og bruker flere hundre tusen kroner på sikkerhet. Vi betaler Røde Kors, Norsk Luftambulanse og leger for beredskapen og er takknemlige for at en rekke Røde Kors-medlemmer stiller frivillig.