Språklig forvirring i 40 mil

Det er tre år siden David Godin flytta fra Chamonix i Frankrike til Sømodalen i Norge. Han hadde holdt på med hunder og hundekjøring i flere år og etter at han var handler i Yukon Crest kom åpenbaringen. Han måtte flytte til Norge.

– De åpne viddene og den flotte naturen overbeviste meg. Det er for mye fjell i Chaminix til å få noe utbytte av langdistansekjøring, men Norge er som et Alaska i miniatyr, sier han.

• Alt om Femundløpet

Trosset språkbarrierene

Som sagt, så gjort. David flytta til Sømodalen, bygde opp en kennel og gjorde seg klar for sin debut som hundefører i Femundløpet. Det han imidlertid ikke gjorde, var å lære seg norsk.

Siden David for første gang skulle delta, trengte han en handler. Gjennom en felles bekjent kom han i kontakt med Erik Glæstad. Erik har en gang tidligere vært med og sett på Femundløpet, men har ingen erfaring med handling – ikke med å snakke fransk heller, for den saks skyld.

– Jeg fikk jo høre at David verken snakker norsk eller engelsk, men vår felles bekjente mente at dette skulle gå bra allikevel, så jeg sa ja til å være med, sier han.

For å ha med litt sosial støtte inviterte Erik med seg kameraten Kristian Hager til å være med på turen. Også han syntes det kunne høres ut som en fin utfordring og ble med.

– Men jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre da. Det blir vel til at jeg tar ansvar for å passe på at alt er festet ordentlig og at ingenting henger løst. Jeg kan også løsne det som sitter fast, men som ikke skal gjøre det, sier han.

Hjelp fra uventet hold

Men så hadde det seg slik at rett før løpet fikk Erik en ny kollega. En fransk-australier som nettopp har flyttet til Norge. Og Amauri Cok, ja han snakker både engelsk og fransk. Erik øynet sjansen til å få med en tolk.

– Jeg visste ingenting om løpet, men etter noen undersøkelser så sa jeg ja, fordi jeg tenkte det kunne være en fin måte å oppdage litt av Norge på, sier han.

Etter noen dager fikk han imidlertid vite om sprengkulda som var varslet på Røros og omegn under løpet.

– Da tenkte jeg meg om på nytt, men bestemte meg for å bli med. Jeg overlever på tanken om at jeg skal til Australia neste uke, sier han og ler.

Har tro på laget

Selv om det skal noen ledd til for at alle i den lille gruppa skal forstå hverandre, er de alle ved godt mot. David ser ikke på kulda som noe problem, siden han, som han selv sier, synes -40 er helt greit. Sjefen i kvartetten har også godt tro på at samarbeidet skal fungere.

– Ja, vi har en god tone. De har kanskje ikke så mye erfaring, men de lærer fort så det går nok bra, sier han.

David hadde allerede før start bestemt seg for at han antagelig stiller til start neste år også, så målet i år er hovedsakelig å få en gjennomkjøring.

– Jeg vil ha en fin tur med hundene også håper jeg på å fullføre. Det er egentlig den eneste målet sier han.

Hvordan det går med David kan du se her: Resultater F400