Hopp til innhold

Stille etter stormen på blodbanken

Blodbankene ble nedringt av folk som ville bli blodgivere etter terroraksjonen 22. juli. På Røde Kors sin internettside giblod.no meldte 3200 nye blodgivere seg i løpet av juli. Seks måneder senere har strømmen av nye blodgivere gitt seg.

Magne Lund og Hanne Arnkværn

Magne Lund er på sitt første besøk på blodbanken i Hamar etter at han registrerte seg på giblod.no. Ingeniør Hanne Arnkværn tar blodprøve av ham.

Foto: Linda Vespestad / NRK

– Det er tilbake til normale tilstander, og det er litt synd for oss for Norge har et underskudd på givere, sier bioingeniør Britt Wråli.

Nedringt av folk

Det er stille på blodbanken i Hamar. To benker står klare til å ta i mot blodgivere, men i dag er det ingen som skal tappes. En dag i uka tar blodbanken i mot de som har meldt seg som nye givere. Magne Lund er på sitt første besøk hos blodbanken.

Britt Wråli

Britt Wråli ønsker seg flere blodgivere.

Foto: Linda Vespestad / NRK

– Jeg har tenkt på det lenge, og det er jo et nytt år med nye muligheter.

Han er av mange som har meldt som blodgiver etter 22. juli. Etter terroraksjonene på Utøya og i Oslo ble det et stort behov for blod til de mange skadde. Blodbankene ble nedringt av folk, og Hamar var intet unntak.

– Det ble en hektisk situasjon. Vi fikk veldig mange henvendelser fra folk som ville verve seg som blodgiver, samtidig som vi skulle få tak i de som var blodgivere, sier Britt Wråli på blodbanken på Hamar.

Kan ikke ta i mot de

På Røde Kors sin internettside giblod.no meldte 3200 personer seg i løpet av juli i fjor. I løpet av et døgn meldte cirka 1000 nye givere seg. Så langt denne måneden har cirka 740 meldte seg.

Blodbankene fikk til sammen 227 henvendelser i løpet av juli i fjor, mens året før fikk de 62.

– I en sånn situasjon så nytter det ikke for blodbanken å registrere nye blodgivere. De har da mer enn nok med å kontakte eksisterende blodgivere som skal gi blod. De som meldte seg der og da, kunne ikke hjelpe akkurat da, men de er en stor ressurs for oss etterpå, sier leder for Røde Kors sitt blodprogram, Tor Ole Bergan.

Interessen dabber av

Han sier at mange henvendelser betyr ikke nødvendigvis mange nye blodgivere.

– Det som er ulempen med en sånn katastrofe er at det er mange som tenker "Oj, nå må jeg melde meg". Men så oppdager de at de ikke får registrert seg med en gang eller gi blod umiddelbart, og da mister de interessen.

Ifølge Bergan er det mange blodbanker som sliter med at mange av de som melder seg i en katastrofe, ikke møter opp når de blir innkalt til registrering.

I Oslo fikk de 1400 henvendelser i dagene etter 22. juli. Noen måneder etter fikk de ikke kontakt med 300 av disse.

Magne Lund og Hanne Arnkværn

Magne Lund får hjelp av Hanne Arnkværn.

Foto: Linda Vespestad / NRK

– Det har vi sett før også, når vi har noen sånne "Nå må vi ha dere"-kampanjer. De melder sin interesse der og da, men så er det ikke så interessant lenger for mange, sier Bergan til NRK.

Vil ha flere blodgivere

Seks måneder etter terroraksjonen har telefonene på blodbanken i Hamar stilnet, og strømmen av nye blodgivere har stagnert.

– Vi har blodgivere som faller fra, og vi ser at korpset vårt er godt voksne mennesker. Derfor er vi avhengig av nye blodgivere og at den yngre generasjon trår til. Skal vi klare å yte den behandlingen vi driver med i helsenorge i dag så er vi helt avhengig av givere, sier Britt Wråli.

Da er det godt å vite at det fortsatt er noen som melder seg. Magne Lund er glad han nå kan kalle seg blodgiver.

– Jeg ser det sånn at det er sundt å bytte ut litt blod, og da er det bra å gi det til et godt formål. Og jeg har jo spart i over 40 år, så da skulle det være nok å ta av, sier Lund og ler.

Flere saker fra Innlandet