Hopp til innhold

Folkeavstemning om målform

I dag stemmer innbyggerne i fjellbygda Skåbu i Gudbrandsdalen over om skoleelevene skal lære nynorsk eller bokmål.

Anne Mari Lo

Anne Mari Lo vil ikke nynorsk som hovedmål i skolen.

Foto: Erlend Kester Moe / NRK

Skåbu ligger i et tradisjonelt nynorskområde, men en gruppe foreldre mener barna blir forvirret av å lære nynorsk på skolen når det er så mye bokmål ellers i samfunnet.

Anne Mari Lo er en av foreldrene i Skåbu som kjemper for at ungene skal ha bokmål som hovedmål på skolen.

– Vi mener det er feil at opplæringsmålet er nynorsk når det for mange elever kjennes vanskelig og unaturlig, sier Lo.

Foreldrene fikk samlet nok underskrifter til at det nå skal holdes en rådgivende folkeavstemning om saken i den lille fjellbygda i Nord-Fron kommune. Det skjer mandag.

– Lettere å lære på bokmål

Ja til nynorsk
Foto: Scanpix

– Halvparten av elevene prater tett ved bokmål, og dialekta ligger midt i mellom. Og nesten alt ungene møter utenom skolen er på bokmål. Da blir det lettere å lære på bokmål, sier Lo.

– Ikke noe mål å bli mest mulig like

Kristian Ekre er også forelder ved skolen, men han kjemper for det motsatte. Han mener elevene har best av å lære nynorsk.

– Det er viktig å ta vare på dialekta vår. Den er jo alltid i endring, men jeg tror den blir forandret fortere dersom vi innfører bokmål. Vi synes ikke det er noe mål i seg selv å bli mest mulig lik alle andre, sier Ekre.

Frykter dominoeffekt

Også på Otta skal det holdes folkeavstemning i løpet av dette skoleåret. Austmannalaget, som er lokallaget til Noregs mållag, er bekymra og frykter en dominoeffekt.

– Vi er bekymra for at bokmålet sprer seg nærmere og nærmere kjerneområdene for nynorsken. Vågå, Lom og Skjåk er siste skanse på Østlandet, sier leder Even Lusæter, leder i Austmannalaget.

Nynorsken taper

Det har vært drøyt 20 folkeavstemminger om skolemål de siste 5 åra, godt spredd i ulike fylker. 60 % av disse har endt i et vedtak om å gå over til bokmål. Nynorsken har sakte men sikkert tapt terreng i skolen gjennom flere tiår, men Even Lusæter er likevel overraska over at det nå skal stemmes over målform i ei utkantgrend som Skåbu.

– Det er nytt at foreldre ønsker folkeavstemning. Dette er jo noe som kan spre seg videre, sier han.

På bensinstasjonen i fjellbygda 870 meter over havet er verken velvoksne Kristoffer eller 18-åringen Ingrid helt sikre på hva de skal stemme på mandag, eller om de i det hele tatt skal stemme.

– Jeg synes det er greit med nynorsk på skolen. Men det kanskje litt dumt å ha to målformer, mener Ingrid.

Ett av argumentene til bokmålsforkjempere er hensynet til innflyttere fra inn- og utland. Ben flytta fra Nederland til Skåbu for 7 år siden.

– Jeg skal stemme bokmål. Det er lettere for våre barn, sier han.

Mandag går de omtrent 600 fastboende til stemmeurnene. Nå blir det drevet engasjert valgkamp med leserbrev og folkemøter, hvor Kristian Ekre og Anne Mari Lo er sentrale på hver sin side.

– Vi er uenige, men det respekterer vi, sier de to.

Flere saker fra Innlandet