Det har kommet mange sterke historier fra de overlevende fra Utøya. Leder for Oppland AUF, Ingrid Marie Vaag Endrerud, overlevde dramaet. Hun gjemte seg, og ble fraktet bort fra dramaet i en båt.
Reagerte på flere ting
Hun kom til Utøya i samme ferje som Anders Behring Breivik. Hun satt bare to meter fra ham, og det var flere ting ved ham hun reagerte på.
– Han hadde en glippe mellom buksa og genseren bak, så man kunne se bar hud. Jeg husker jeg tenkte at det var merkelig at en politimann ikke hadde på seg uniformen ordentlig. Jeg reagerte også på at han var alene, og hadde med seg våpen, sier Vaag Endrerud til NRK.
Tingene hun reagerte på førte til at hun instinktivt løp opp til hovedbygningen rett etter at de kom i land.
– Da jeg sto og pratet med noen så hørte vi plutselig skudd. Det første som falt meg inn var at han testet geværet. Så hørte vi flere skudd, og hyl fra folk og så kom folk løpende.
Ingrid la på sprang mens hun hele tiden hørte skuddene i bakgrunnen. Hun gjorde alt hun kunne for å gjemme seg godt nok.
SE INGRID MARIE VAAG ENDRERUD FORTELLE SIN HISTORIE:
Så drapsmannen i øynene
Leder i Hedmark AUF, Magnus Stenseth, fra Elverum overlevde også massakren. Han holdt på med å få folk i hus, da drapsmannen kom mot dem.
– Han kom opp bakken og var bare 20 meter unna meg. Jeg så han rett i øynene, han ladet våpenet, pekte det mot meg og noen til og så skjøt han. Jeg vet ikke om noen rundt meg ble truffet, sier Stenseth.
Han løp inn i en av bygdene sammen med flere ungdommer, mens skuddene haglet rundt dem.
SE MAGNUS STENSETH FORTELLE SIN HISTORIE:
– Det verste jeg har opplevd
14 år gamle Annalis Hansen, opprinnelig fra Lillehammer, nå bosatt på Hamar, gjemte seg i en bergsprekk under angrepet på Utøya. Hun var overbevist om at hun også ville bli drept.
– Jeg tenkte at hvis jeg står i en klynge så er det størst sjanse for å bli drept. Så jeg hopper over et gjerde, klatrer ned en klippe og gjemte meg i en bergsprekk. Det var det verste jeg har opplevd. Bare sitte der og vente på å dø. Jeg tenkte at det er bare å gå fram og dø, forteller Hansen.
SE ANNALIS HANSEN FORTELLE SIN HISTORIE:
