Naturlig at bygder dør ut

Marit Grundt bor i en kommune som på under 50 år har redusert folketallet med én tredel, fra 4164 i 1965 til 2665 nå ved årsskiftet.

Statistisk Sentralbyrås befolkningsframskrivninger viser at den negative trenden i Stor-Elvdal ubønnhørlig vil fortsette.

– Storhetstida er over

Imsroa har storhetstida bak seg, spørsmålet er om bygda er liv laga for framtida.

– Man må forholde seg til realitetene. Det er urealistisk å tro at Imsroa har ei framtid. Man kan jo håpe på det, men jeg tror det ikke, sånn er det bare, sier Grundt.

I dag er det ingen fastboende barnefamilier igjen, og Ismroa og Stai er redusert til 140 innbyggere.

– Bare på veistubben fra øverst i bygda ned til meg bodde det 20 unger i skolealder, sier Grundt, som sjøl hadde tre unger som vokste opp i Imsroas "gullalder" på 60- og 70-tallet.

Nordmenn må bare akseptere at mange bygder dør ut. Fraflyttingen fra de minste stedene vil fortsette, viser statistikk og beregninger fra Statistisk Sentralbyrå.

Primærnæringenes fall

Det var jorda og skogen som brødfødte folk i Østerdalen. I 1960 var over halvparten av de yrkesaktive som bodde i Imsroa og Stai sysselsatte i primærnæringene.

I dag er få i yrkesaktiv alder, og av dem jobber under 20 prosent med jord og skog.

– Folk har flyttet fra primærnæringene og over til bedre betalte yrker, og har med det skaffet seg høyere lønninger og bidratt til lønnsvekst i samfunnet, sier forsker Helge Brunborg.

Mye penger til liten nytte

Statistikken viser at samfunnet bruker mye penger på steder folk flytter fra. Mens Oslo fikk fire tusen kroner i snitt per innbygger i statlige rammeoverføringer i fjor, fikk de ti mest fraflyttede kommunene 24 tusen kroner per innbygger. Det koster å prøve å snu flyttestrømmen, og virkemiddelbruken har liten effekt.

– Det er kostbart og svært usikkert hvilken nytte det har, sier forsker Brunborg.

Sliter i alle landsdeler

Fraflyttingsproblematikken har i stor grad vært et nord-norsk problem, men statistikken for de ti siste åra viser at utkantskommuner over hele landet sliter med avfolkning.

De ti kommunene med størst befolkningsnedgang de ti siste åra er: Odda (Hordaland), Vardø (Finnmark), Andøy (Nordland), Tinn (Telemark), Grue (Hedmark), Åsnes (Hedmark), Bø (Nordland), Målselv (Troms), Sande (Møre og Romsdal) og Vågsøy (Sogn og Fjordane).

Disse har i snitt mistet 10 prosent av befolkninga på 10 år.

Oslo er den kommunen i landet som har størst befolkningsvekst. På 2000-tallet har hovedstaden vokst med nær 18 prosent (90 000 mennesker), og vil rundt årsskiftet passere 600 000 innbyggere.

(SI DIN MENING UNDER TV-REPORTASJEN.)